Kan vi ta lærdom av språkkulturen på Balkan?

 I Norge lærer minoritetsgruppene hovedspråket med morsmålet på siden. På Balkan lærer mange barn minoritetsspråk med hovedspråket på siden. (Illustrasjonsfoto: Hanne Larsen/Altaposten)

 

Øst-Europa lar seg ikke stoppe av landegrenser når det kommer til språk, kultur og minoriteter. Hvorfor skal vi?

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Sørøst-Europa er et område som gjennom hundrevis av år har vært en smeltedigel for språk, religion og kultur. Samtidig har landegrensene stadig vært i endring, helt fra det romerske imperiet for 2000 år siden til øst- og vestblokkene under den kalde krigen.

Denne saken ble først omtalt på vegne av Universitetet i Oslo på forskning.no.

Området har hele tiden vært flerspråklig, hvor det ikke var uvanlig at folk i alle deler av den sosiale rangstigen snakket flere språk. I det Osmanske riket som oppstå på 1300-tallet og som eksisterte helt fram til 1923, ble det snakket albansk, bosnisk, sefardisk, serbisk, bulgarsk, gresk og tyrkisk. For de fleste var det en fordel og ofte en nødvendighet å kunne, eller hvert fall forstå, flere av disse språkene.

– I Norge oppfatter man det som veldig spesielt og eksotisk at man snakker flere språk, og kanskje spesielt et minoritetsspråk. Mens det samme er normalen i nærmest hele Europa. Hvert fall i Øst-Europa er det vanlig å beherske flere språk, sier Rune Sundelin, tidligere leder i Norske kveners forbund. Han legger til:

– Det har alltid vært min tanke at vi må normalisere det å snakke minoritetsspråk.

Les også: – Det er mer som forener enn som skiller oss

Nasjonalitet ≠ språk

Som følge av dette vokste det fram en tanke om at nasjonalitet ikke nødvendigvis stemte over ens med morsmålet. I dag lever denne kulturen i beste velgående. Barn med minoritetsbakgrunn lærer hovedspråket, men barna som snakker hovedspråket lærer også minoritetsspråket som snakkes av naboene.

– Når vi går til arkiver, eller snakker med folk, ser vi at de ikke bare holder seg til sin nasjonale gruppe, eller oppfatter andre nasjonaliteter som rivaler. De har utviklet strategier for å leve i flerspråklige og flerkulturelle miljøer, sier Marija Mandić fra Institutt for Balkanstudier.

Ingen ulik situasjon

I Norden har vi på mange måter hatt en lignende historie og kultur når det kommer til språk. Norsk, samisk og kvensk kultur har i hundrevis av år levd side om side, og etter hvert også blitt så sammenvevd at en «norsk» person kan identifisere seg med mange ulike opphav. Samtidig er vi ikke langt fra grensen hvor det snakkes både svensk, finsk og meänkieli.

– Bare forestill deg 1970-årene i Nord-Norge, dersom nordmenn ble oppfordret til å lære seg samisk. Selv om de ikke snakket flytende, kunne det betydd mye for den samiske minoriteten å ha en nabo som kunne si noen vennlige fraser på samisk, sier Stijn Vervaet, førsteamanuensis i Balkanstudier ved Universitetet i Oslo.