Kautokeino kommune (bilde) har ikke gitt lyd fra seg etter at Språkrådet igangsatte kvenske navnesaker i juli i fjor, men i nabokommunen Karasjok blir det iverksatt høring i løpet av de kommende dagene. (Kuva: Lill Vivian Hansen)
Lider av kapasitetstrøbbel, men nå sender omsider Karasjok kommune saken om kvenske stedsnavn ut på høring.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi har tatt kontakt med Språkrådet og hørt om vi kan sende saken ut på høring nå, og har fått positiv tilbakemelding.
Det skriver Sanja Kubat, planlegger i teknisk enhet i Karasjok kommune, i en e-post til Ruijan Kaiku den 2. mai.
Bakgrunnen er en henvendelse RK gjorde til kommunen i slutten av mars, om en pågående navnesak knyttet til kvenske navn på tettstedet Karasjok og elva Kárášjohka.
– Saken blir derfor sendt ut på høring de kommende dagene, lover Kubat.
Sakens kjerne
Det var den 7. juli i fjor at Språkrådet gjorde en henvendelse til kommunen, med tilrådninger om kvenske navn på tettstedet Karasjok og elva Kárášjohka. De ba også kommunen gjennomføre høring i navnesaka. En tilnærmet likelydende henvendelse ble sendt til Kautokeino kommune.
Les også: Karasjok og Kautokeino svarer ikke
Nesten fire måneder senere, i slutten av oktober, purret Språkrådet på henvendelsene, ettersom de ikke hadde hørt noe fra kommunene.
Det skulle ta ytterligere én måned før Karasjok kommune svarte Språkrådet: «Karasjok kommune beklager lang svartid. Saken vil nå bli behandlet.»
Da Ruijan Kaiku kontakta kommunen i mars, hadde Språkrådet ikke hørt noe mer fra kommunen.
Etter henvendelsen har RK både snakket med kommunen på telefon, sendt purring til teknisk enhet og til slutt bedt kommunedirektøren svare, før svaret fra teknisk enhet omsider kom.
Kapasitetstrøbbel
Kommunens planlegger beklager at svaret ikke kom tidligere, og forklarer i e-posten at Karasjok er en liten kommune med få saksbehandlere.
– Denne saken har dessverre ikke blitt behandlet på bakgrunn av kapasitetsmangel, skriver Kubat.
Ifølge stedsnavnloven er det kommunene som er høringsinstans i navnesaker, men loven stiller ikke, såvidt RK kan se, noe krav om tidsbruk.
Dette sier loven
I Lov om stadnamn § 6 framgår det at saker om skrivemåten av stedsnavn kan tas opp av blant annet et offentlig organ, en lokal organisasjon med særlig tilknytning til et stedsnavn og stedsnavntjenesten (Språkrådet, journ. anm).
I § 7 heter det at kommunen velger navn på og vedtar skrivemåten på tettsteder, grender, kommunale gater, veier, torg, bydeler, boligfelt, kommunale anlegg og lignende, og vedtar skrivemåte av offisielle adresser, mens Statens kartverk vedtar skrivemåten av gårdsnavn, bruksnavn, seternavn, naturnavn, og lignende.
Den samme paragrafen er tydelig: En navnensak skal reises samtidig for parallellnavn på norsk, samisk og kvensk.
I alle tilfeller er det kommunen som skal være høringsinstans, dette i henhold til § 8 som sier følgende: Når en navnesak er tatt opp med vedtaksorganet, skal saka gjøres kjent for de som har rett til å uttale seg. Kommunene har ansvar for å kunngjøre at det er reist navnesak.
Før vedtak om skrivemåten blir gjort av vedtaksorganet, skal stedsnavntjenesten i henhold til § 9, gi tilrådning om skrivemåte, navneskikk og navnesetting.
Seniorrådgiver i Språkrådet, Pål Kristian Eriksen, synes ikke tidsbruken er et veldig stort problem, selv om Språkrådet helst ser at kommunene starter opp høring kort tid etter at de er orientert om at navnesak er reist, ifølge ham.
Seniorrådgiver i Språkrådet, Pål Kristian Eriksen, jobber med kvenske navnesaker. (Kuva: Ram Gupta)
– Det er ingen stor krise. Noen ganger tar det tid, og vi må purre på kommunene. Vi lar prosessen ta den tida den trenger, sier seniorrådgiveren.
Les også: Nå får denne kommunen kvensk navn
I skrivende stund har Språkrådet fortsatt til gode å høre noe fra Kautokeino, ti måneder etter første henvendelse i saken.
Ruijan Kaiku har bedt kommunen uttale seg, og kommer tilbake med mer om saken.
– Vi har ikke hørt noe mer fra Kautokeino kommune enda, sier Eriksen.
