Vebjørn Vinjar Karvonen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I fjor nektet de å delta, men i år var Kvääninuoret så til de grader til stede, og lederen var positiv til det hele.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg synes dette er veldig bra. Det er flott å se at det er et vitalt kvensk miljø og at man kan bruke en hel dag på å få en slik kvensk insulinsprøyte, bli inspirert og være i lag med andre som har samme lidenskap.
Ordene tilhører lederen i Kvääninuoret, Vebjørn Vinjar Karvonen, som Ruijan Kaiku fikk en prat med godt og vel halvveis ut i Kvenseminaret som ble avholdt på Hansinkenttä/Storslett forrige fredag.
I fjor nektet Kvenungdommen å delta da daværende Troms og Finnmark fylkeskommune avlyste Kvenseminaret og slo den sammen med den årlige Samekonferansen istedenfor, til en felleskonferanse om forsoning, i forbindelse med rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
I år har altså pipa en helt annen lyd.
Velduftende bartevoks
– Nå skal du i gang med både tjærebrenning og bartevoksproduksjon har vi forstått?
– Det stemmer. Jeg har fått inspirasjon og skrev for eksempel ned en hel side fra det foredraget om tjærebrenning, ler Karvonen.
Asgeir Blixgård holdt et engasjerende foredrag om tjærebrenning, en kulturarv som han selv og kompanjong Geir Tomasjord har satt på dagsorden igjen de senere år. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det med bartevoksen var også et stort pluss, og en anekdote fra jeg var i Milano: Det var en parfymeserie der med lukt av tjære og bål. En eksklusive parfyme, så nå blir det en Skibotn-colab, spøker skibotsværingen.
Bakenforeliggende var at én av de vel hundre deltakerne på årets seminar, Åge Mellem, for åpen mikrofon hadde fortalt om et fordums forsøk med tjærebrenning av einer, som blant annet endte opp i det han omtalte som en velduftende bartevoks.
Les også: Naukkarinen slo flere fluer i ett smekk
Kvensk sfære
Karvonen hadde fått ti minutter i programmet til å snakke om sitt Kvääninuoret.
– Hvor viktig er det for Kvääninuoret å være synlig og delaktig på dette seminaret?
– Det er viktig at vi får synliggjort den interessen vi har og samtidig vise spesielt andre unge mennesker at Kvääninuoret eksisterer. Vi vokser til stadighet, og sist jeg sjekket var vi 206 medlemmer, sier han.
– Det er ting som dette som bidrar til at vi får synliggjort oss selv, og blir en kjent del av det kvenske miljøet.
– Får du noe utbytte av det du hører her?
– Ja, som nevnt tente foredraget om tjærebrenning en gnist i meg, men også andre foredrag var interessante. Kvääninuoret har et styremøte i Oslo til helgen, så det er godt å bli dratt inn i den kvenske sfæren igjen.
Les også: Flere kvensklærere og kvensk teaterlinje, takk
Fra venstre: Malin Vollstad fra Halti kvenkultursenter, käsityöntekkijä Helga Vara, forfatter M. Seppola Simonsen, Anne-Karin Rosengren fra Nordreisa husflidslag og Vebjørn Karvonen utgjorde panelet, som museumslektor Kristin Nicolaysen fra Alta museum modererte. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Karvonen var en av fem deltakere i panelsamtalen «Kvenske identitetsmarkører i fortid, nåtid og framtid.»
– Hvordan synes du det gikk?
– Det synes jeg var en veldig god samtale, som utspilte seg godt, avrunder Karvonen.