Olav Fykse Tveit. (Foto: Den norske kirke)
En formell ordning med preses tilknyttet kvenene via beskytterskap – finnes ikke i Den norske kirke. Men kirkens menn har likevel forståelse for NKFs forslag.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«På vegne av Kirkerådet og Bispemøtet i Den norske kirke takker vi for den positive resolusjonen som ble oversendt fra Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto – om den prosessen som er i gang i Den norske kirke for på nasjonalt nivå å finne gode løsninger for en organisering av kvensk kirkeliv. Vi deler den optimistiske tro på at kvener skal kunne finne trygghet, rom og frimodighet i fremtiden til å uttrykke sin tro i kvensk språkdrakt og dele av sin rike kulturtradisjon gjennom Den norske kirkes liturgier og organer.»
Ordene tilhører preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit og kirkerådsleder Harald Hegstad, og står i pressemelding fra Den norske kirke, utsendt i dag torsdag 16. mai. Uttalelsen er et svar på resolusjon fra Norske kveners forbund til kirken, formulert på NKFs landsmøte i april i år.
Her er bakgrunnen for saken, resolusjonen fra landsmøtet 2024: Kvener og Den norske kirke
Kirkerådet ved kirkerådsdirektør og kirkerådsleder skriver at de har mottatt utredningen og innstillingen fra arbeidsgruppen som har sett på slik nasjonalt organisering av kvensk kirkeliv. De skriver at Kirkerådet i tiden fremover skal behandle denne innstillingen gjennom kirkens formelle organer. Og videre:
«Som kjent er det Kirkerådet selv som ba om en slik utredning og innstilling. Arbeidsgruppen har foreslått ulike modeller for en slik organisering. Her må Kirkerådet og Bispemøtet se nærmere på de forslag som er kommet inn – også til bispemøtets representasjon i et nasjonalt organ for kvensk kirkeliv – før vi endelig lander på en løsning. Vi håper og tror at arbeidsgruppens utredning og innstilling er et godt utgangspunkt for den videre prosess, og at kvenske/norskfinske miljøer skal oppleve seg hørt og sett i en slik prosess.»
I resolusjonen som ble oversendt fra NKF, inviteres kirken til å styrke relasjonen til kvener og kveners kamp gjennom en ordning hvor preses formelt knyttes til kvenene gjennom et beskytterskap:
«En slik formell ordning finnes ikke i Den norske kirke eller tilknyttet Bispemøtets og/eller preses funksjoner. Vi forstår likevel henvendelsen som uttrykk for både tillit og forventning til preses og presesrollen med tanke på at kirkens ledelse nasjonalt skal støtte kvensk kirkeliv i tiden som kommer.»
Fykse Tveit og Hegstad erkjenner samtidig at det sistnevnte er et ansvar for både preses i sin tilsynsrolle, og for kirkerådets leder i kirkens styrende organer.
«Vi ønsker å bidra til dette, og håper vi kan bygge videre på denne tilliten til hele Den norske kirke i tiden fremover. Vi utfordrer Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto – og alle kvener/norskfinner å ta sin plass i kirkens liv og arbeid og visjon for mer himmel på jord», avrunder de.
