Statssekretær Anne Karin Olli påpeker at departementet de to siste årene har nær doblet tilskuddsposten til kvensk språk og kultur.
(Foto: Torbjørn Tandberg)
– Så vidt vi kan forstå er de anslagene vi har nevnt i svarene til komiteen rimelige, sier statssekretær Anne Karin Olli.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at de ikke kjenner seg igjen i kritikken fra Ivar Johnsen i NKF-RK, der han sier at departementet driver minimalisering av kvenene ved å underslå antallet kvener til å være 10-15 000, samt opplyse overfor FN at de nasjonale minoritetene i Norge består av «noen hundre til noen tusen individer.»
– Departementet har, på spørsmål fra FNs rasediskrimineringskomite, svart at hver av de nasjonale minoritetene i Norge omfatter et sted mellom noen hundre og noen få tusen. Det ble samtidig presisert at det er usikre anslag, basert på tilgjengelig samfunnsvitenskapelig forskning, og at prinsippet om selvidentifisering ligger til grunn. Så vidt vi kan forstå er de anslagene vi har nevnt i svarene til komiteen, rimelige, sier Anne Karin Olli til Ruijan Kaiku.
– Samtidig er vi ikke uenige i at tallet på de som angir kvensk eller norskfinsk herkomst trolig er langt høyere, sier Olli.
Ber om klarere begrepsdefinisjon
Norske kveners forbund- Ruijan kveeniliitto har flere ganger reagert på at statlige organer, deriblant KMD, bruker et såpass lavt anslag om den kvenske befolkningen. Selv støtter kvenorganisasjonen seg på tallene fra forskere som Pia Lane som sier at det finnes minst 50-60 000 kvener, samt en helseundersøkelse fra 80-tallet hvor rundt en fjerdedel av innbyggerne i Finnmark og Nord-Troms identifiserte seg som kvener/norskfinner.
– Det er svært interessant at KMD lanserer begrepet «herkomst,» og sier at dette kan være langt høyere. Det burde de definere, og forklare hva de legger i det begrepet, samt hvordan de skiller de med herkomst fra de «riktige kvener», kommenterer Ivar Johnsen.
Doblet tilskudd til kvenene
Anne Karin Olli mener generalsekretæren bommer i sin kritikk av regjeringen i saken «Har allerede kontaktet Sannhetskommisjonen».
– Vi har de siste to årene nær doblet tilskuddsposten til kvensk språk og kultur, til om lag ti millioner kroner årlig fra 2019. Det er en klar indikasjon på at regjeringen prioriterer arbeidet for kvensk språk og kultur høyt, påpeker statssekretæren, og legger til.
– Mange ildsjeler har stått på for å fremme det kvenske språket og sette kvensk kultur på den offentlige dagsorden. Arbeidet for å revitalisere kvensk språk og synligjøre kvensk kultur har hatt en tydelig og positiv framgang de senere årene. Departementet har fulgt opp, blant annet med prosjekttilskudd og midler til etablering av fem språksentre for kvensk i henholdsvis Kvænangen, Porsanger, Vadsø, Storfjord og Nordreisa, sier Anne Karin Olli.
– Jeg er enig i at KMD har begynt å ta grep for å bedre situasjonen for kvenene, og har bevilget mer til kvensk språk og kultur enn noen gang tidligere. Det er imidlertid svært mye å ta tak i, og jeg forventer at de fortsetter å styrke tiltakene for kvensk språk og kultur, sier Ivar Johnsen.
KMD har ikke svart på hvilken samfunnsvitenskapelig forskning de baserer seg på, eller hvordan de har samlet inn informasjon om selvidentifisering.
Bakgrunn: Hvor mange kvener finnes det egentlig?
Bakgrunn: Antall kvener: Har allerede kontaktet Sannhetskommisjonen
