Anneli Naukkarinen ønsker å skape et levende språksenter i Lakselv. (Foto: Heidi Nilima Monsen)
Se video nederst i saken: – Jeg har lyst til å være med på å fornye det kvenske og bringe det inn i framtiden, sier Anneli Naukkarinen.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Nylig fikk Anneli Naukkarinen beskjeden hun hadde håpet på: Det er hun som skal drive det nye språksenteret i Lakselv.
– Det har vært et veldig stort ønske for meg å jobbe på språksenteret, så jeg gleder meg veldig til å komme i gang. Jeg føler meg veldig heldig som får lov til å jobbe med det kvenske på denne måten, smiler Naukkarinen, som starter opp i jobben ved Lakselv språksenter 15. juli.
Selv om senteret ikke åpnes offisielt før den 23. august, regner hun med at det blir en del aktivitet på senteret gjennom sommeren.
– Det gleder meg å se at flere allerede har begynt å bruke senteret, sier Naukkarinen som er utdannet barnevernspedagog og adjunkt, og som tidligere har jobbet med flyktninger og integrering.
– Jeg har jobbet mye med mennesker tidligere, men dette blir på en litt annen måte. Det blir kjempespennende, sier hun.
Sterk kvensk tilknytning
Anneli vokste opp i øvre Brennelv i Porsanger. Hennes far er fra Finland, så hun har sterk tilknytning til Finland og det finske, mens moren er kven og Anneli er oppvokst med at besteforeldrene og den eldre delen av familien hadde kvensk som språk.
– Det kvenske er en stor del av meg, og selv om jeg er 38 år har jeg blitt påvirket av fornorskningen med holdningen om at man ikke skulle lære kvensk. Dette var jo språket besteforeldrene mine og min eldste tante snakket seg i mellom, men aldri til oss, sier hun.
Studerer kvensk
Fra andre klasse av fikk hun på finskundervisning på skolen, og nå tar hun grunnkurs i kvensk på universitetet.
– Språkmessig har jeg et mål om å lære meg flytende kvensk, og har søkt meg videre på kvenskstudier fra høsten av. Dette har vært et sterkt ønske lenge før jeg fikk jobben på språksenteret, forteller hun.
– Jeg forstår allerede ganske mye kvensk, men det er jo fortsatt mye jeg ikke kan. Men jeg er på god vei, sier hun.
Vil skape et levende senter
Selv om det er noen måneder igjen før hun tiltrer jobben, har Anneli klare tanker om hva hun ser for seg at språksenteret skal bli.
– Allerede nå ser jeg at vi er på god vei til å bli et samlingssted både for kvener og dem som er interessert i det kvenske. Vi ønsker samtidig å være inkluderende og et knutepunkt for det trespråklige i kommunen. Selvsagt skal fokuset være på det kvenske språket og kulturen, men kvenene er jo et blandingsfolk, så vi håper at også samer og nordmenn skal føle seg velkomne hos oss, påpeker hun.
Hun håper at barnehager og skoler vil bruke senteret mest mulig, men også at foreldre, besteforeldre og andre kommer innom.
– Vi skal være et levende senter hvor alle som er interessert i det kvenske skal kunne føle seg velkommen, sier hun.
Nyskapende og innovativ
En del av Annelis jobb blir å søke midler til ulike prosjekter, og å få inn andre prosjektmedarbeidere til å ha ulike kurs og aktiviteter.
– Målet er jo at dette skal bli et sted hvor det skjer mye forskjellig tilknyttet kvensk språk og kultur. Jeg har jo også lyst til at senteret kan være nyskapende og innovativt, og være med på å skape nye trender innen det kvenske. Vi skal ikke bare fokusere på det gamle kvenske, men vi skal bringe det videre og føre det kvenske språket og kulturen med inn i framtiden, sier hun.
– Hva kan Porsangerværingene bruke deg og språksenteret til?
– Nå i oppstartsfasen tar vi gjerne inn ideer og innspill til hva folk ønsker at vi skal være, hvilke behov man har innen det kvenske, og hva kan vi bidra med i forhold til revitalisering av det kvenske i Porsanger, sier hun.
Tanken er også at Anneli skal besøke eksisterende språksentre og se på hvordan ting blir gjort der, både for å få inspirasjon, men også høste erfaring.
– Jeg er opptatt av at språksentrene skal kunne samarbeide om ulike ting, og at vi skal kunne være samlende for kvensk språk og kultur, samtidig som de ulike sentrene skal ta vare på det som er unikt for sine lokalmiljøer, sier hun.
