– Klær skal tjene mennesker, ikke omvendt

Helga Vara. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Den som vever den lever: – Jakka er en første tolkning. Jeg ønsker å gå videre, sier håndverker og veveinstruktør Helga Vara.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Her har det vært åpent hus og veveverksted i kaos og glede. Det har vært fantastisk. Så masse folk, sier Helga Vara, hun ga folket ekspertveiledning da Åshild Huru åpnet loftet sitt under festivalen Lyden av Skallelv i august i år.

«Vi vever» het det trivelige kaoset. «Met vääväämä.» Og når man ser et ord på åtte bokstaver hvor fem av bokstavene er en a med prikker over, vet man at det er kvensk.

Til verkstedet hadde håndverkeren Vara med seg ulike klær, med design og sy og søm naturligvis signert henne selv. Hun viser oss noen av dem:

Stilren og pen

– Denne drakten for eksempel, er et forsøk på å lage moderne klær med utgangspunkt i kvensk folkedrakt og den draktskikken som personer som bosatte seg i Ruijan hadde med seg. Dette er altså ikke klær til syttende mai, men pene klær til moderne og daglig bruk.

– Har du lagd kolleksjonen bare til deg selv, eller får folk tak i sånt som dette?

– Akkurat denne jakka er faktisk til salgs. Den var en prøve jeg lagde for å teste snittet, sier Vara, som hevder å være «bare en liten dame som egentlig ikke kan sy.»

Noe Ruijan Kaiku for øvrig sa seg uenig i, for den silkeforete og ullvevde jakka med plantefargete grindvevde bånd og Kramstua-kjøpte knapper laget av gevir av rein, var meget pen. Selv om Vara sier at hun mangler formell kompetanse på søm og at sømmene hennes visstnok skal være skjeve.

Ingen marsboere

– Men jeg lager nu ting, og det blir jo klær. Det blir det, og man ser ikke ut som en marsboer når man har dem på. Man ser kanskje ut som en kven, men det er nok å foretrekke framfor å være marsboer, sier Vara, som utstyrte den nevnte jakka med samme legg som gjenfinnes på kvendrakten og i finske folkedrakter. På skulderstykkets innside sydde hun for øvrig inn kvenrosa på et ullbærestykke.

Snittet på jakka, forklarer håndverkeren, er for øvrig laget med utgangspunkt i eksisterende bevart eller avbildet folkedraktsmaterial fra de områdene kvenene var bosatt i før de kom til Ruija. Samt også fotografier av personer i Ruija fra gamle dager.

Tjene mennesket

– Jakka er en første tolkning, og jeg ønsker å gå videre med det, sier Vara, som håndverker har hun et modig, pragmatisk og framtidsrettet blikk på klær og klærnes funksjon.

– Det vil alltid være sånn at klær skal tjene mennesker, mennesker skal ikke tjene klær, oppsummerer hun sitt standpunkt i den saken.

Vi tar med at Helga Vara skal både hit og dit for å holde kurs, så kanskje får også du praktisk høve til å delta? Kursene hennes er populære, det kommer masse folk som mer enn gjerne deler av sin egen käsityö-erfaring, hva enten tråden er kort eller lang når det kommer til kvensk bakgrunn.