Malin Vollstad, Agnete Båtnes Braaten og Heidi Johanne Blomli er blant dem som står bak Halti kvenkultursenters nye mini-podkast-serie. De håper at det blir en koselig podkast, som folk har lyst å høre på. Kanskje lærer man noe nytt om både seg selv og andre, sier de. (Kuva: Kristina Båtnes Hestdahl)
For tiden arbeides det med en podkast-miniserie som handler mye om det kvenske – men også om det å være nordtromsing.
Kristina Båtnes Hestdahl / Framtid i Nord
– Vi er jo ikke bare kvener, vi er mange ting.
Det sier Malin Vollstad i Halti kvenkultursenter. For selv om den nye podkastsatsingen er kvenkultursenteret sitt prosjekt, og det kvenske naturlig nok er sentralt, handler det om så mye mer.
– Det handler vel så mye om å være nordtromsting. Det blir mye prat om identitet og bakgrunn, og litt refleksjoner rundt hvem vi egentlig er her i Nord-Troms.
Lærer mye nytt
Med på laget har hun blant andre Agnete Båtnes Braaten og Heidi Johanne Blomli, som leder sendingene. Mini-serien skal bestå av seks episoder – en fra hver av kommunene i regionen, og kvenkultursenterets eierkommuner.
– Vi har ulike gjester, så hver episode lever litt sitt eget liv, sier Blomli.
– Men det er om Nord-Troms, av nordtromsinger, og det er noe av poenget, legger Båtnes til.
– Vi prøver å komme under huden på ekte nordtromsinger.
Også Ruijan Kaikus journalist Pål Vegard Eriksen har blitt invitert inn i studio i forbindelse med den nye podkasten. Her ser vi Blomli, Braaten og Eriksen etter en vellykket innspilling tidligere i oktober i år. (Foto: Malin Vollstad)
Foreløpig har de spilt inn episoder om elvebåt i Nordreisa, historie fra Lyngen, og om identitet og det å være ung kven i Storfjord. Når Framtid i Nord er innom har de akkurat spilt inn episoden fra Kåfjord, der Ruijan Kaiku-journalist og tidligere leder i Halti kvenkultursenter Pål Vegard Eriksen har fortalt om kvensk historie i Kåfjord.
– Vi lærer veldig mye nytt i hver episode, sier Braaten.
Noe Vollstad sier seg enig i.
– Alle vi tre er fra Nordreisa, og vet en del om det kvenske her fra før, men vi har lært så mye spennende om de andre kommunene. Ikke minst hvor utrolig mange kompetente folk det er her, som kan så mye om det kvenske, og om regionen vår. Personlig synes jeg det er veldig underholdende å høre alle historiene, sier hun.
Autentiske programledere
Det er ikke tilfeldig at det er akkurat Braaten og Blomli som er hyret inn som programledere for podkastserien.
– Det har litt med alder å gjøre, for vi ønsker et ungt uttrykk. Men Agnete har også jobbet med kvenkultur, og er medievant, og Heidi har også begynt å få et navn innenfor det kvenske, sier Vollstad.
– Jeg prøver i hvert fall, ler Blomli.
Hun har jobbet med det kvenske via blant annet Kvenungdommen, og sier hun etter hvert kan veldig mye om det kvenske.
– Også er jeg ganske god å prate med folk, og det er Agnete også. Det handler jo om å få til en naturlig samtale, selv om det er i en slik setting, sier hun.
– Og det har dere virkelig vært veldig gode på, begge to, tilskynder Vollstad.
Prosjektlederen liker også veldig godt at begge har nordtromsdialekt. Hun, som har østlandsdialekt, mener hun ikke kunne hatt den selv.
– Selv om jeg er hundre prosent nordtromsing inni meg, hadde det ikke blitt så veldig autentisk, sier hun.
Del av et større prosjekt
De har også fått god hjelp av Vegard Tvedt og Double Crit Media, som bidrar med både teknikk, regi og klipping.
– Vegard har spilt inn mellom 200 og 250 episoder av egen podkast, så vi har lært utrolig mye av ham gjennom prosessen. Også er det veldig fint å kunne bruke en ny og lokal aktør, sier Vollstad.
– På alle kanter er dette et rent nordtromsprosjekt, og det synes jeg er veldig kult. Vi er selvberget her.
Podkast-satsingen er en del av et større prosjekt i regi av Halti kvenkultursenter – og går egentlig ut på å dele språket og kulturen med innbyggerne i Nord-Troms, forteller Vollstad.
– Et annet prosjekt er klesmerket, som synliggjør språket på klær, og etter hvert kanskje andre ting også.
– Både klesmerket og podkasten kan man tenke seg vil appellere til et ungt publikum, men er det målet?
– Det kommer litt an på hvordan man definerer ungt. Jeg tenker at man i kvensk sammenheng er ung når man er under 50. Dette er ikke et prosjekt som skal treffe de som er kule på ungdomsskolen, men unge, voksne mennesker, sier hun.
– Mange av dem som har kunnet språket lever ikke lenger, og de som gjør det er kanskje godt opp i alder. Men alle som kommer etter er på en måte i målgruppa, og de vi har lyst skal ha et forhold til dette, avrunder Volstad.
Les også:
