Går det som Tore Friis-Olsen fra Forbundet Kysten samt nær 250 andre instanser vil, så blir våre nordiske klinkbåttradisjoner skrevet inn på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. (Foto: Heidi Thöni Sletten)

 

Ønsker kvensk støtte til store planer for nordisk klinketbåt. – Den har vært et livsviktig redskap gjennom tidene, sier Tore Friis-Olsen fra Forbundet Kysten.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Forbundet Kysten har planer om å bringe tradisjonen rundt klinketbåtene inn i intet ringere enn UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.

Forbundet – de jobber for bevaring og bruk av eldre fartøyer og kystmiljø – har i sakens anledning alliert seg med blant andre Norske kveners forbund, hvor de i en epost fra desember i fjor ba om kvenenes støtte til saken.

«Vi skriver til Norske kveners forbund med spørsmål om forbundet kan tenke seg å støtte opp under vårt nordiske prosjekt som har som mål å få innskrevet nordiske klinkbåttradisjoner på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv,» skrev forbundets Tore Friis-Olsen, for øvrig den norske representanten i den nordiske arbeidsgruppen for samordning av innsatsen.

Båtbyggere og museer

«Så langt har både Kvensk institutt og RidduDuottarMuseat i Porsanger stilt seg bak søknaden. Vi er også i kontakt med Hallti kvenkultursenter om deltagelse og støtte om nominasjonen,» meldte ildsjelen.

Norske kveners forbund, Ruijan Kveeniliitto, bekrefter overfor Ruijan Kaiku at de syns tiltaket fra Forbundet Kysten var bra, og at de selvsagt støtter initiativet. Noe som mottas med glede hos Forbundet Kysten, hvor de håper resultatene etter lang tid arbeid snart vil vise seg.

– Arbeidet med nominasjonen er nå i sluttfasen, sier Tore Friis-Olsen til Ruijan Kaiku. Det meste er således overlevert Norsk kulturråd, som koordinerer arbeidet på nordisk nivå. Noe de gjør i samarbeid med kulturrådets «søsterdirektorater» i de nordiske landene.

Fotomontasje: Forbundet Kysten

– Når de har gått gjennom nominasjonsteksten og vedleggene som skal følge med, vil de nordiske kulturdepartementene komme på banen. Til syvende og sist skal hele nominasjonen besluttes på politisk nivå, sier den norske koordinatoren. En slik beslutning må finne sted innen 31. mars i år, fristen satt av UNESCO for nominasjonsforslag.

Om nominasjonen fremmes til UNESCO, vil tidligste tidspunkt for innskriving på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv være på den Mellomstatlige komiteens 15. sesjon, som finner sted i slutten av november 2020.

Livsviktig redskap

– Underveis dit skal vårt nominasjonsforslag behandles av en rekke instanser før den eventuelt blir innstilt til vedtak av nevnte komité, sier Friis-Olsen.

Nær 250 personer og miljøer fra hele Norden står så langt bak nominasjonen. Dette er båtbyggere, museer, foreninger, organisasjoner med flere.

For best mulig presentasjonen overfor UNESCO, har Forbundet Kysten laget en folder om den nordiske klinkbygde båten. Her framgår det at båten og metoden har en historie som strekker seg minst 2.000 år tilbake i tid.

«Gjennom tidene har den vært et livsviktig redskap knyttet til fiske og gårdsdrift, frakt og sjøfart. Klinkbåttradisjonen er en sentral del av vår kystkultur og kulturarv,» heter det i folderen. Her følge ytterligere oppklarende informasjon fra prosjektet:

Båtbord som overlapper
«Den klinkbygde båten finnes i mange varianter i det nordiske området. Klinkbygning er en skrogkonstruksjon, hvor det underliggende bord eller også planke blir overlappet av nederste del av det neste bord. Båtbordene er sammenføyd med jern eller kobbernagler eller surres sammen med lindebast, røtter eller annet. Felles for dem alle er de klinklagte, overlappende bordene. I dag, som før, skaper båtbyggeren båten ut i fra en intensjon knyttet til lokal byggeskikk, kjøpers behov, bruksområde, naturgitte forhold og farvann. Nærheten til naturgrunnlaget er sentralt. Båtbyggeren leter ofte selv i skogen etter trærne han trenger, og stiller store krav til materialkvalitet.»

Det framgår også at klinkbåt-byggemetoden stort sett er felles for alle klinkbygde båttyper i Norden. Tradisjonsbåtbyggere, lokale foreninger, museer og andre miljøer i hele Norden fører i dag kunnskapen om bygging og bruk videre gjennom aktiviteter som roing, seiling, stevner og turer – altså miljøvennlig friluftsliv.

«Selv om tradisjonen ennå er levende ser vi at det stadig blir færre båtbyggere. På sikt kan både båtbyggerhåndverket og kunnskapen om bruk – sjømannskapet – forsvinne.»

På tvers av landegrenser

Men nå har altså miljøene i de nordiske landene gått sammen om å få nominert nordiske klinkbåttradisjoner til innskriving på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv – en liste over betydningsfulle praksiser videreført fra generasjon til generasjon. Forbundet Kysten opplyser at det fins en lang tradisjon for samarbeid på tvers av Nordens landegrenser når det gjelder å ta vare på felles maritim kulturarv. En innskriving av nordiske klinkbåttradisjoner på UNESCOs liste vil kunne sikre synlighet og bevisstgjøring rundt den immaterielle kulturarvens betydning generelt og klinkbåttradisjonene spesielt, melder forbundet.

Vi tar med at det nordiske nominasjonsprosjektet er et ledd i oppfølgingen av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, et vern samtlige nordiske land har ratifisert.