Lars Monsen deltok sist fredag på NRK-programmet Lindmo sammen med Indre Billefjordingen Trine Lise. (Foto: Skjermbilde NRK)

 

Fredag kveld ble hele Norge vitne til at Lars Monsen fortalte at han har kvensk bakgrunn på NRK-programmet Lindmo. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Under samtalen med programvert Anne Lindmo ble tur-kjendis Lars Monsens samiske bakgrunn tatt opp. Da sa han at han bruker de sjansene han har til å vise sin stolthet over sin bakgrunn i fra nord. Så kom Monsen med følgende innrømmelse:

– Jeg er helt sikkert også litt kvensk. Og den materien ønsker jeg å gå dypere inn i, sa han.

Klare kvenske aner

Monsens samiske identitet har lenge vært kjent for mange, mens den kvenske tilhørigheten har vært mer ukjent. Da Gunnar Qven i 2011 forsket på Lars Monsens slekt, kom han derimot fram til klare kvenske bånd.

– Det er ikke nok å se et fotografi av sin morfar Lars Olai Pedersen i en samekofte og deretter tro at han er en fullblods same. Han bør vite mer om sin slekts fortid. Lars Olais mor Elen, stammer fra den mest kjente kvenslekten vi har her på Nordkalotten, nemlig Pelleg/Bellika-slekten i Norge/Sverige. Og Lars Olais far, Peder Pedersen har også sine aner fra tidlig kvenslekt i Kåfjord. De første faste bosettere i Kåfjord var kvener, skriver slektsforskeren i en Istorfjord-artikkel som også har blitt publisert på nettsidene til Norske kveners forbund. 

Han mener at Monsen er bortimot helkvensk.

Qwen forteller videre at Lars Monsene kvenske stammor fra Storfjord er Anna Michalsdatter Peleg, som i 1748 giftet seg med kvenen Anders Persen Kutainen og bosatte seg på Kviteberg ved Lyngseidet der hun fikk seks barn. En av hennes sønner Erik, giftet seg med Marit Michalsdatter Marakat fra Kåfjord. De bosatte seg på Ysteby der de fikk fire barn. Ekteparet Erik og Marit er tipp, tipp, tippoldeforeldre til Lars Monsen.

–Samlet sett har de en stor kvensk etterslekt i dagens Kåfjord. Et interessant trekk ved Lars Monsens slekt er guttenavnet Erik. Lars har en bror som heter Erik. Dette navnet har fulgt morssida i alle generasjoner ned mot 1500-tallet, og sikkert i mange århundrede før. Lars Monsens interesse for fartingen i utmarka har han ikke fra samefolket, men fra Annas far Michael Nilsson Peleg (født ca.1682). Han hadde i sin ungdom fartet over alt her på Nordkalotten, også på russisk side. Og av den grunn ble han derfor et meget viktig vitne da Norges grense mot Sverige ble trukket opp på 1740-tallet, røper Gunnar Qwen.

Han mener at det derimot ikke er unaturlig at Monsen ikke er så godt kjent med sin kvenske bakgrunn.

– Jeg har gjennom tiden sett at mange mennesker i Storfjord og i Lyngen ikke har vært klar over sitt kvenske opphav, og har trodd at de var av samisk ætt. De har heller ikke visst at Lyngenfjorden hadde en tilnærmet ren kvensk befolkning på 1700-tallet. Da grensen mellom Norge og Sverige ble gått opp på 1740-tallet ble det samtidig foretatt en folketelling der også etnisiteten til menneskene som bodde der ble kartlagt. I hele Lyngen var det den gang 45 kvenske -og tre norske gårder. Seks samer bodde her som husmenn hos kvenene. Samene hadde flyttet til fjorden på grunn av nøden i fjellene. Det var en tilstand de likte dårlig. De ville heller leve det frie livet på vidda, forteller Gunnar Qwen.

 

Her kan du se Lars Monsen røpe sin kvenske bakgrunn: Lindmo, NRK 13. september