Pål Vegard Eriksen. (Kuva: Charlotte Vangen)

 

«Man kan begynne å lure på om det er bevisst trenering eller en gi-faen-holdning ute og går», skriver Ruijan Kaiku-journalist Pål Vegard Eriksen i denne kommentaren.

 

Av Pål Vegard Eriksen

 

For tredje gang på kort tid har Ruijan Kaiku meldt at en Finnmark-kommune har mottatt purring fra Språkrådet om igangsatte navnesaker.

Istedenfor at kommunene gjør det de egentlig skal i slike saker, nemlig å varsle allmennheten om oppstarten og sende navnene ut på offentlig høring, så framstår det nærmest som at sakene har blitt slengt i en skuff, som så ble låst, og nøkkelen rotet vekk.

Etter purringer og mediehenvendelser har både Kautokeino og Karasjok lovet å sette i gang. Men så kulminerer det hele når det viser seg at også Alta kommune er i samme båt og har gjort akkurat det samme; Lagt sakene i ei skuff.

Les også: Nok en kommune inn i purrerekka

Til sammen 85 navn har Alta kommune latt ligge, hvorav om lag en tredjedel har ligget der siden 2013. I snart elleve år.

Dersom historien ikke hadde gjentatt seg ti år senere igjen, da det i 2023 ble varslet oppstart knyttet til ytterligere femti stedsnavn, hadde jeg kunnet forstå glippen fra 2013. Men skaden gjentok seg. Ingen forbedring på ti år, med andre ord.

Og kanskje ingen som oppdager det? Man kan i alle fall begynne å lure på om det er bevisst trenering eller en gi-faen-holdning ute og går. Det er i alle fall en lei tendens, som etter mitt syn er langt større enn de kvenske stedsnavnene i seg selv.

Kommunene regelrett overser – ikke bare de kvenske stedsnavna – men kvenene som folk. De overser den kvenske historien og kulturarven, og de overser den kvenske revitaliseringsprosessen.

Og det er ikke lengre greit. Den tiden skulle vært forbi.

Er ikke kvenene blitt oversett, fortiet og glemt nok som det er? Er det ikke denne type oppførsel staten, gjennom Sannhets- og forsoningskommisjonen, for tiden holder på å ta et oppgjør med? Og så har vi ikke kommet lengre?

Jeg synes ikke det holder at kommunene tar tak i sakene først etter purringer og mediehenvendelser, som strengt tatt burde vært unødvendig, uansett hvor gode forklaringer de måtte ha. Tendensen ligger der klart som dagen.

Jeg synes at kommunene, i tillegg til å sette i gang sakene slik de skal håndteres, også burde skamme seg og be om unnskyldning.