Stadig uklart hvordan det går med det kvenske. Blir det innflytelse og driftsmidler for NKF og andre, eller blir det flere år med nullvekst og smalhans. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
«Vi støtter forslag med økte tilskudd til språksentrene, Kvensk institutt og kvenske medier, men savner forslag om økt finansiering til organisasjoner og internasjonalt samarbeid.» Innlegg ved nesteleder i Norske kveners forbund, Unni E. Huru.
Vi har store forventinger rettet mot oss når det gjelder arbeidet med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
Det er selvfølgelig noe vi kjenner på, og velger å sette alle kluter til for å løse oppgavene etter hvert som de dukker opp. Det viktigste verktøyet vi har, er de tillitsvalgte rundt om i landet. I september samlet vi lokalforeningsledere og forbundsstyret i Tromsø for å kartlegge hvilke områder organisasjonen samlet sett ser på som viktigst. Enigheten var stor om at det er språkopplæring, økt kunnskap, medbestemmelse og styrking av de kvenske institusjonene.
NKF’s generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø, her på Christian Radich under Arandalsuka i august i år. (Foto: Unni Elisabeth Huru)
For å kunne samle de tillitsvalgte som bor rundt omkring i landet og gjennomføre et to-dagers møte, må vi ha et apparat som kan ivareta en slik oppgave. Det kan vår generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø, og hun sikrer også at alle innspill blir ivaretatt og blir tatt i bruk, ikke minst i våre henvendelser til Kontroll- og konstitusjonskomitéen.
Dette mener vi er samlet sett er viktig for kvenene framover:
Retten til opplæring i kvensk språk og kultur må gjelde for alle kvenske elever over hele landet og fra barnehage til videregående skole. Språket står sterkere i Nord-Sverige (meänkieli). Dette gjør at ulike aktører fra svensk side av grensen kan bidra med språkstøtte på norsk side.
Kommisjonsrapporten avdekker kunnskapsbrist på flere områder. Det er mangelfullt om kvener i den historiske delen i rapporten, noe som viser behovet for forskning på kvensk historie og kultur, også den kvenske historien i Sverige og Finland. Det er også manglende kunnskap om kvenene blant myndighetene på alle nivå i alle deler av landet.
Vi støtter forslaget fra kommisjonen om kompetansesenter for kunnskap og formidling, men det vil ta tid å etablere et slikt senter. Det er behov for umiddelbare tiltak, for eksempelet ekspertutvalg for kvenske saker med kultur- og språkarbeidere, eksperter på ulike felt innen det kvenske. Dette bør være en umiddelbar løsning som kan gå inn på alle nivå i samfunnet og formidle kunnskap om det kvenske. Denne ordningen kan komme raskere på plass enn kunnskapssenteret foreslått i rapporten.
Sannhets- og forsoningskommisjonen anbefaler utredning av et fast rådgivende organ for regjeringen i saker angående nasjonale minoriteter. Det ser vi positivt på. Vi støtter oss også til Telemarksforsknings anbefaling i rapporten «Kulturell berikelse – politisk besvær», som viser behovet for et direktorat for nasjonale minoriteter. Et direktorat med høy kompetanse, som vil styrke kvensk deltakelse og medvirkning. Dette forutsatt at kvener og andre med kompetanse på kvenske forhold blir ansatt og/eller får reell innflytelse på avgjørelsene som fattes. I dag tas avgjørelser som angår kvenene av personer som ikke kjenner det kvenske.
Effekten av fornorskningspolitikken ruller videre. Det må en aktiv politikk til fra myndighetens side for å stoppe disse prosessene og revitalisere det kvenske. Kvenene må bli hørt i forsoningsarbeidet. Vi vet hvilke tiltak som fungerer. Vi støtter forslag med økte tilskudd til språksentrene, Kvensk institutt og kvenske medier, men savner forslag om økt finansiering til organisasjoner og internasjonalt samarbeid.
