Pål Vegard Eriksen. (Kuva: privaatti)
«Må kunne stille spørsmål ved hvorfor man ikke i større grad etterstreber trespråklighet», skriver Pål Vegard Eriksen i denne kommentaren.
Pål Vegard Eriksen
«Tre folk, tre språk, tre folkelynner.» Ordene tilhører Idar Kristiansen, og skulle trolig sette tonen i en Vi menn-artikkel som han skrev i 1975, fra Lyngen-området.
Som journalist i et kvensk mediehus kommer jeg stadig over ulike typer navnesaker, spesielt saker fra områder hvor kvensk og samisk språk har en fortid som tungvektere. Det kan for eksempel dreie seg om en ny tunnel, ei ny bro eller offentlige bygg og institusjoner som skal få seg nytt navn.
Det er da jeg legger merke til at vi ofte glemmer det Kristiansen så ofte forsøkte å minne oss på, om disse tre folkene, språkene og folkelynnene.
Se på alternativer
I august skrev Ruijan Kaiku saka «Finnes det et kvensk navn på Mettevollen?», med bakgrunn i at den nye tunnelen ved Mettevoll, ved Kvænangsfjellet, som nylig hadde fått navn på norsk og samisk, men ikke på kvensk.
Det viste seg rett og slett vanskelig å finne et eventuelt kvensk stedsnavn (parallellnavn) for Mettevollen. De som er noe bevandret i slike saker, vet at man ikke kan finne på nye navn ut av det blå. Og at man ikke oversetter direkte fra norsk eller samisk til kvensk, eller andre veien.
Når det gjelder slike navnesaker, som knytter seg til stedsnavn og dermed skal behandles i tråd med Lov om stadnamn, må alle navn være etablerte eller kunne dokumenteres fra tidligere bruk.
Det er i seg selv både greit og forståelig, selv om det ikke nødvendigvis kan sies å gjenspeiles i de mange «norske» navna som finnes, som egentlig ikke er norsk, men det er en annen sak.
Det som man imidlertid må kunne stille spørsmål ved, er vedtaksorganenes vurderinger, og hvorfor man ikke i større grad etterstreber trespråklighet i trespråklige samfunn i nord.
All den tid man ikke fant et kvensk stedsnavn knyttet til Mettevoll, kunne ikke da Statens vegvesen sett på alternative navn på tunnelen? Tunnelnavnet er jo ikke et stedsnavn som sådan, selv om navna ofte knyttes til et sted i nærheten. Et navn som Oksfjordtunnelen ville heller ikke gjort seg vekk. Det finnes både norsk, samisk og kvensk navn på Oksfjord.
Várašmohkki og Monte Carlo
Ruijan Kaiku hadde også en notis nylig, om at Kåfjord kommune ba om forslag på nytt navn til ei nybygd gangbru ved Ankerlia i Kåfjorddalen. På det tidspunktet var navneforslaget «Várašmohkki – Ankerlia bru» kommet inn.
Les også: Hva skal den nye gangbrua hete?
Forslagsstiller bak dette navnet ser ut til å ha tatt stedsnavna fra begge sider av brua, nemlig Várašmohkki og Ankerlia, inn i sitt forslag. På den måten vil brunavnet naturligvis få en ultralokal tilknytning, til hele to ulike stedsnavn i området, men det kvenske faller ut.
Man får anta at også navneforslaget «Varasjbrua» viser til det samme stedsnavnet, Várašmohkki. Her skriver forslagsstiller at «Det er et navn som har bakgrunn i finsk/kvensk og samisk språk.» Det siste om samisk stemmer helt sikkert, selv om det er skrevet på en «norsk» måte, men jeg får det ikke til å harmonere med at det skulle ha noen bakgrunn i det kvenske språket.
Et navneforslag fra private kan man ikke gjøre så mye med, man kan ikke stille spesielle krav til det i seg selv, og både folk og fe må kunne foreslå det man ønsker. Men i slike saker kan vedtaksorganet, her Kåfjord kommune, ta ansvar og etterstrebe trespråklighet i sitt vedtak.
Da kan kommunestyret 30. september for eksempel se til Kåfjord kvenforening sitt navneforslag, Monte Carlo bro, på tre språk. «Monte Carlon silta» på kvensk. Monte Carlo er navnet på ei kjent gruve like i nærheten, som man gjerne må krysse den aktuelle gangbroa for å komme til.
Et slikt forslag hensyntar både norsk, samisk og kvensk på en kreativ og fin måte.
Tre stammer
Den samme Kåfjord kommune skal for øvrig også finne nytt navn til Kultursenteret i Olderdalen. Et senter som huser Kåfjord kulturskole, Kåfjord bibliotek og Kåfjord Meta.
Navneforslaget Kultursiida ligger i potten. For meg framstår det som et sammensatt navn av det norske ordet «kultur» og det samiske ordet «siida.»
I et saksframlegg står det at ordet «siida» er kjent som «hjem», både i samiske og kvenske miljø. Det er det sikkert, men det er likevel et utelukkende samisk ord, og det kvenske kan ikke sies å være synlig i dette navneforslaget.
Hva med parallellnavn også her, på dette offentlige bygget, slik som de fleste tunneler og bygder i våre områder etter hvert har? Det retoriske spørsmålet får bli; Hvordan sier man «Kultursiida» på henholdsvis norsk, samisk og kvensk?
Kommunedirektøren innstilte på dette navnet, men formannskapet hadde is i magen, og den 2. september vedtok de at det skal opprettes en navnekonkurranse der skoler, ungdomsråd, lag og foreninger og befolkningen kan komme med sine forslag.
Da må kvenforeninga igjen til pers, og minne vedtaksorganet på hvor man befinner seg, og at man opererer i et trespråklig landskap. Eller «Tre stammers rike», som Idar Kristiansen kalte det for.
