Kronikk: «Statsbudsjettet åpner døra på gløtt, men slipper ikke kvenene inn i varmen»

«I denne situasjonen signalisere man en kommende, automatisk nedskjæring av tilbudet til barna – fordi det står så dårlig til fra før. Dette er dypt urettferdig overfor våre yngste språk- og kulturbærere», sier Kristin Mellem i denne kronikken. (Foto: Arne Hauge)

 

«Selv om mange kvener er skuffet over at vår folkegruppe enda en gang må ta til takke med smuler, er det viktig å løfte blikket.» Innlegg med nylig oppdaterte betraktninger fra lederen i Norske kveners forbund, Kristin Mellem.

 

Statsbudsjettet er en fordelingsnøkkel for muligheter. Vi er ikke veldig imponert over hvordan det kvenske er ivaretatt. Sammenliknet med tidligere år viser likevel budsjettforslaget at det finnes en viss vilje til å styrke kvensk språk og kultur. Det er bra. Den største nedturen er at regjeringa legger opp til en mulig reduksjon i språktilbudet til kvenske barn.

Samtidig med framlegging av statsbudsjettet har Nkf-Rk sin ledelse vært i Oslo og møtt Stortingspolitikere og Kulturdirektoratet. Det foregår mange spennende prosesser.

Vi kan se at regjeringa i sitt budsjettforslag åpner en dørsprekk når det gjelder språk og kultur. Dette leser vi som et signal om endring, og det er bra. Men ingen kan komme seg inn i varmen gjennom en dørsprekk. Vi savner en sterkere endringsvilje. Verst er signalene når det gjelder språkundervisning for barn i grunnskolen. Her vil regjeringa vurdere kutt i kvensk- og finskundervisningen med henvisning til at elevtallet ser ut til å være på vei ned.

Dessverre er den største årsaken til nedgangen i elevtall at det er stor mangel på kvensklærere. Vi vet at kvensk i dag er ett av de største språkfagene ved Norges arktiske universitet. Det er med andre ord stor interesse for det kvenske språket blant kvener. Men for våre yngste er situasjonen mørkere: Uten kvenske grunnskolelærere greier ikke kommunene å tilby stabile undervisningstilbud. I denne situasjonen signalisere man en kommende, automatisk nedskjæring av tilbudet til barna – fordi det står så dårlig til fra før. Dette er dypt urettferdig overfor våre yngste språk- og kulturbærere. Kvensk er ett av Europas mest truede språk. Nedgangen i elevtall burde heller ses som en varsellampe. Svaret på dette varselet bør være styrking av kvensk lærerutdanning.

Selv om mange kvener er skuffet over at vår folkegruppe enda en gang må ta til takke med smuler, er det viktig å løfte blikket. Den viktigste nyheten nå er at Stortinget er i ferd med å ta til seg kunnskap om kvenene. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport legges fram for Stortinget om noen uker. Vi har tro på at kunnskap og refleksjon kan virke positivt inn allerede ved budsjettforhandlingene. Vi har tidligere sett at SV, Ap og Sp har kommet fram til kloke samarbeid for å få et ferdig nasjonalbudsjett på plass. Forhandlingene er et viktig mulighetsvindu for kvenene.

SV har gjennom flere år vist seg som en solid kvensk støttespiller. Både Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken har bidratt. Vi synes også det er spennende at ungdomspartiene til Senterpartiet og Høyre nå løfter viktige kvenske spørsmål til nasjonalt nivå. Vi tenker det må komme en utredning som ser på kvenenes rettigheter og stilling i samfunnet. I Nkf-Rk har vi i mange år arbeidet tålmodig for likeverd, likebehandling og samarbeid mellom folkegruppene som bebor våre områder. Vi tror at relasjoner kan repareres og at gode møteplasser kan bygges.

I regjeringens forslag til statsbudsjett kan vi i Nkf-Rk juble over at fjorårets ekstratildeling på 2 millioner kroner til forbundet er videreført. Dette tolker vi som en solid anerkjennelse av vår innsats og veivalg gjennom mange år. Den glade nyheten fikk vi bekreftet i gårdagens møter med Kulturdirektoratet og med Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Peter Frølich og saksordfører for oppfølging av kommisjonsrapporten, Svein Hagberg.

Vi forventer at døra som nå står på gløtt skal åpnes for kvenfolket. Vi har tro på at noe kan komme på plass ved årets budsjettforhandling, og ser med særlig forventning fram til Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i november.

Det er i budsjettet for 2026 vi kan vente gjennomgripende endringer for kvenenes situasjon. I mellomtida jobber vi intenst med kunnskapsformidling inn mot landets myndigheter, særlig til partiene som sitter i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. I tillegg har vi snakket med Kulturrådet og Kulturdirektoratet i flere omganger.

Norske kveners forbund hadde forventet en tydelig, konkret økning i rammene til Kvääniteatteri og de kvenske språksentrene. Hvis vi ser fram mot 2026 og kommende år, forventer vi at Kulturrådet får et betydelig ansvar med medfølgende midler. Fornorskningsskader kan balanseres, språk og kultur kan løftes og restitueres. Vi forventer varige ordninger for kvensk medvirkning og økonomiske rammer som muliggjør kvensk produksjon og deltakelse på ulike samfunnsnivå.

I disse dager sluttfører Kontroll- og konstitusjonskomiteen sine anbefalinger til Stortinget. I tillegg til det intense demokratiarbeidet, jobber Nkf med ulike tiltak som løfter kvensk språk og kultur. Vårt forbundsstyre skal om få uker møte lokallagslederne i Trondheim. Vi ser fram til å jobbe med organisasjonsutvikling og løfte ideer for framtida. Vi er overbevist om at det tjener både land og folk at det kvenske får bli en solid grunnstein i landets kulturliv, språkmangfold og demokratiske struktur.

 

Kristin Mellem
valtavaimo/johtaaja – leder
Ruijan  kvääniliitto
Norske kveners forbund