Tale Igeland Eilertsen er ferdig som journalistpraktikant i Ruijan Kaiku, og tar med seg lærerike erfaringer i kofferten. (Foto: Arne Hauge)
«Nå har jeg fullført min halvårsperiode som praktikant i Ruijan Kaiku, og har tatt meg litt tid for å reflektere over hva jeg har lært.»
Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no
Da jeg startet i jobben så gikk jeg inn med ganske blanke ark. Jeg visste om mine kvenske og finske aner etter min mors gransking i slekta, men kunnskapen stoppet der. Gjennom perioden har jeg lært mer om både min egne bakgrunn, og kvensk historie.
Jeg er først og fremst takknemlig for at jeg jobbet når sannhets- og forsoningskommisjonsrapporten ble overlevert. Det har vært utrolig lærerikt å jobbe rundt den, samt snakke med forskjellige aktører i det kvenske samfunnet om hva dette har betydd og betyr for dem. Jeg håper regjeringen og Stortinget vil følge den opp slik de har sagt, og at rapporten faktisk har hatt en betydning for den kommende politikken hva angår urfolk og minoriteter.
Stor skilnad på kunnskap
Det som har satt dypest spor, og som vekker mest følelser i meg er egentlig hvor lite den norske befolkningen kan om kvener. Omtrent hver gang jeg nevner for noen hvilken avis jeg er praktikant i, er svaret alltid det samme: «Hæ? Hva er kvener for noe?». Veldig mange tror kvener og samer er det samme, eller så har de aldri hørt ordet ‘kven’. Nå bor jeg jo i Bergen, og merker en forskjell på folks reaksjoner når jeg snakker med folk fra Nord-Norge kontra dem sørfra. Dette synes jeg er ufattelig trist og tenker at her har særlig skoleplanen en jobb å gjøre.
Det er underlig for meg at det skal være så stor skilnad på kvensk kunnskap sør og nord i landet. Vi alle vet godt at urbaniseringen har ført til at folk fra hele landet strømmer til hovedstaden og omegn. Dette betyr at kvener fins i hele landet, og at det da ikke finnes mer politikk som angår folkegruppen i de sørligere kommune framstår som merkelig for meg. Heldigvis gjør kvenene seg synlig og mobiliserer seg overalt i landet. Jeg har vært så heldig å få fulgt oppstarten til Norske Kvener Vestland – Västaruijan Kväänit, og kommer til å fortsette å følge med på dem selv om min periode i Ruijan Kaiku er over.
Det er rørende å se
Man ser med andre ord en endring komme vår vei, en såkalt kvensk vår. Flere kommuner flagget på Kvenfolkets dag, blant annet får Kvääniteatteri økt støtte og kvenske stedsnavn blir i større grad synliggjort. Det er rørende å se unge folk ta til seg en kultur og et språk som en tidligere generasjon har vært opplært til å skamme seg over. Jeg er takknemlig for alle de flotte og engasjerte menneskene jeg har møtt og fått pratet med underveis, det er slike ildsjeler det kvenske samfunnet er avhengig av, og det er takket være dem at sakene blir satt på agendaen.
Det er har vært utrolig gøy å bli kjent med så mange ulike personer, kjent med kulturen og til og med litt bedre kjent med språket. Jeg gleder meg til å følge mer med på kvensk kultur og politikk i tiden framover, og er takknemlig for denne øyeåpnende erfaringen.
