Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner

Professor emeritus Einar Niemi, Vadsø. Foto: Liisa Koivulehto.

 

Stortinget vedtok 14. juni mandat og sammensetning av kommisjonen som skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

Kommisjonen skal hete «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» med forkortelsen «sannhets- og forsoningskommisjonen».

Generalsekretær Dagfinn Høybråten, tidligere KrF-leder og eks-statsråd, skal lede arbeidet i sannhets- og forsoningskommisjonen.  I kommisjonen er også  professor Ivar Bjørklund, Tromsø, stipendiat Håkon Hermanstrand, Kolvereid, biskop emeritus Per Oskar Kjølaas, Tromsø, professor Pia Lane, Oslo, seniorrådgiver Anne Kalstad Mikkelsen, Hamarøy, museumsleder Marit Myrvold, Evenes, professor emeritus Einar Niemi, Vadsø, professor Anne Julie Semb, Oslo, høyskolelektor Liv Inger Somby, Kautokeino, professor emeritus Aslak Syse, Oslo og førsteamanuensis Ketil Zachariassen, Tromsø.

Kommisjonen har fått et tredelt oppdrag: Den skal 1) levere en historisk kartlegging, 2) undersøke virkningene av fornorskningspolitikken i dag og 3) foreslå tiltak for forsoning.
Emeritusprofessori Einar Niemi uskoo ette komisuuni joka tutkii kvääniin ja saamelaisten norjalaistamispolitikin seuraamuksii tulle löytämhään uutta tiettoo.
Komisuuni sai kans tehtäävän keksii ittele viralisen nimen: «sannhets- og forsoningskommisjon» oon lyhytversuuni.

– Ulike miljøer, bred erfaring
Niemi er fornøyd både med kommisjonens mandat, sammensetninga og at lederen kommer utenfor fagmiljøene, med bred erfaring fra politikk og internasjonale forhold.
– Vi har fire år på oss. Kan godt være at vi finner nye perspektiver, men også hull. Tidligere forskning på fornorskning har konsentrert seg mye om statens tiltak, men nå skal vi fokusere på hvordan fornorskninga har påvirket samtiden for kvener og samer, og vi skal også se på ettervirkningene, både for individer og kollektivt, sier Niemi.
Niemi oon tutkinu paljon norjalaistamispolitikkii, sen histooriaa ja mitä valtio teki. Hän sannoo ette se oon hyvä ette nyt kysythään kunka politikki oon vaikuttannu ihmishiin, sekä indiviidiihiin ette kollektiivisesti.
Han tror kommisjonen vil få nye kunnskaper om hva vi tenker om fornorskninga og hvordan vi forholder oss til det: Tenker vi på det i dag på en annen måte enn før? For eksempel er folk i dag generelt bedre opplyst om flerspråklighet enn kvenske og samiske foreldre var før i tida.
Niemi sannoo ette se oon hyvä ette komisuunin jäsenet edustethaan monenlaissii faakii , heitä oon etelästä ja pohjaisesta ja heilä oon kontaktii sekä kvääniin ette saamen miljöishiin.
– Og det er bra at vi er valgt ut fra vår kompetanse på vår fagområdet. Det betyr ikke at vi ikke kan ha sympatier, men man kan ha to tanker samtidig, ha et varmt hjerte, men hodet kaldt, sier Niemi.
– Hvordan skal dere arbeide?
– Kommisjonen har et såkalt rammemandat som betyr at kommisjonen kan selv bestemme hvordan den vil arbeide. Vi bør oppsøke alle miljøer, enten kan vi ha en referansegruppe eller ha møter med de ulike miljøene. Først må vi lage en plan.
Isotinka antaa rahat komisuunin työhöön omassa budjetissa. Raportin häytyy olla valmis 1. septemperikuuta 2022.

Droppet oppdrag for Europarådet
– Sain Isotingalta kysymyksen ette tulla tähään komisuunhiin ja mie sanoin kyllä. Tämä oon jännittäävä tehtäävä, Einar Niemi sannoo.
Han ble også nylig oppnevnt til en ny periode i Europarådets rådgivende komitee for minoritetssaker, men har bedt om fritak på grunn av arbeidet i sannhets- og forsoningskommisjonen.
– Det ville blitt for mye, sier han.
– Mie toivon ja uskon ette Europanraati ymmärtää tämän ja mie saan vaphautuksen.

 

Kommisjonens oppgaver

Historisk kartlegging
«Kommisjonens viktigste oppgave er å undersøke og beskrive norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner, lokalt, regionalt og nasjonalt, fra rundt 1800 og frem til i dag. Kommisjonen kan også gå lengre tilbake i tid dersom den finner grunn til det.»

Undersøke virkningene av fornorskingspolitikken i dag
«… se på ettervirkninger av fornorskingspolitikken i dag, først og fremst knyttet til samisk og kvensk/finsk språk og kultur i dagens samfunn og materielle, sosiale, helsemessige og identitetsmessige ettervirkninger av fornorskingspolitikken, både for gruppene som helhet og for enkeltindivider. Kommisjonen skal videre undersøke ettervirkningene av fornorskingspolitikken i dagens samfunn, for eksempel i form av hatytringer og diskriminering.»

Foreslå tiltak for videre forsoning
«Kommisjonen skal legge frem forslag til tiltak som kan skape større likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen, og forslag til tiltak som kan bidra til å informere og øke den generelle kunnskapen i samfunnet om samisk og kvensk/norskfinsk historie og kultur av i dag. ….»

 

Saken vil bli oppdatert!