Kor kommer det fra at vi spør «Kor du kommer fra?»

Miksi Tromssan ja Pohjais-Tromssan dialektiissa oon kysymyslausheissa erilainen sanajärjestys ko mitä ruijan grammatiikissa seissoo? Yksi hyvä selitys oon naapurikielten, niinko kväänin, malli. Hilde Sollid oon tutkinu tätä. (Kuva oon arkkiivikuva.) 

 

Sannsynlige spor etter omfattende kontakt med nabospråka, deriblant kvensk, vises i det norske språket i Troms, men også andre steder.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

En tromsøværing som vil bli kjent med en person, stiller gjerne følgende spørsmål:

«Ka du hete? Ka du jobbe med? Kor du bor? Kor du kommer fra?»

I Nord-Troms spør man de samme spørsmålene, men også noen flere:

«Koffør du sier det? Korn det går? Katti du kommer?»

Hva er dette for noe?

Det heter jo «Ka/Hva heter du? Kor/Hvor bor du?  Korsn/Hvordan går det? Ka/Hva tid kommer du?»

Språkkontakter

Hilde Sollid, professor i nordisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet skrev sin doktoravhandling Dialektsyntaks i Nordreisa: Språkdannelse og stabilisering i møtet mellom kvensk og norsk  i 2003.

Hun konstaterte at den norske dialekten i Nordreisa var påvirket av intens og omfattende språkkontakt.

Det gjelder ikke bare ordstillinga, men også lyd, ordforråd og grammatikk.

Norsk som andrespråk

For hundre år siden hadde mange i Nordreisa kvensk eller samisk som morsmål.

– De lærte norsk som andrespråk, og dette preget den lokale måten å snakke norsk på. Den overlevde selv etter språkskiftet, sier Sollid.

– Kvensk har fri ordstilling i spørresetninger, mens på norsk har vi en fast ordstilling. Betyr det at den for norsk omvendte ordstillinga i tromsø- og nordstromsdialekten er kvensk påvirkning?

– Dette er en sannsynlig forklaring. Her har det norske språket hatt språkkontakt først og fremst med kvensk og samisk. Vi finner også samme fenomenet lenger sørover i Nordland og helt ned i Trøndelag. Her kan forklaringa også være språkkontakt, men dette vet vi lite om, sier Sollid.

Nye teorier kan komme

Språkforsker Maud Westendorp holder på med sin doktoravhandling ved UiT Norges arktiske universitet om fenomenet.

– Det fascinerer meg at folk i Tromsø sier «ka du sa», men ikke «korsn du gjorde det». Jeg forsøker å finne svar på hvorfor det er slik, sa språkforsker Maud Westendorp (29) til iTromsø.

–  Det er spennende med ny forskning, og det kan komme nye teorier og forklaringer, sier Sollid.

– Er språkbrukeran  i Tromsø og Nord-Troms bevisste om at de stiller spørsmål på en annen måte enn på standardnorsk?

–  Noen er det, men ikke alle. Og du legger ikke merke til det før du møter andre som kommenterer det, sier Sollid.

Hun samlet data for sin doktoravhandling i Nordreisa på begynnelsen av 2000-tallet.

Ape etter

– Det viste seg at de eldre kjente dette igjen og sa at det var slik de snakket. De yngre hadde også lagt merke til at det var slik de eldre snakket, men de brukte det ikke nødvendigvis selv. Dette er noe folk ikke alltid kan forklare, men de legger merke til det.

Når en eldre tromsømann fikk høre eksempelsetninga «Katti du kommer?» utbrøt han momentant:

– Det er sånn vi pleide ape etter elever fra nordfylket som kom til byen for å gå på skole, fortalte han – men han kunne ikke forklare hva som var annerledes enn i hans egen dialekt.

Sollid kjenner igjen dette.

– Ja, folk fra Nord-Troms har opplevd en tydelig nedvurdering og latterliggjøring av sin dialekt. Nå er det annerledes. Vi er mer bevisste om språklig variasjon, og den massive negativiteten er forbi, men det er ikke fritt for kommentarer nå heller.

Kvensk identitet via språk?

I dag har vi stolte ungdommer i østre bydeler i Oslo som blander flere språk med norsk. Det er blitt en eget multietnodialekt som er en del av deres identitet og som de er stolte over.

– Bruken av de lokale dialektene i Nord-Troms har på godt og vondt vært en måte å vise sin kvenske eller samiske identitet på. Det er interessant å følge med på om dette også fortsetter, sier Sollid.

– Den lokale dialekten vil vannes ut

Daglig leder Pål Vegard Eriksen ved Halti kvenkultursenter er fra Manndalen og bor og jobber på Storslett.

Han har ikke merket at noe slikt som i Oslo skulle skje i Nord-Troms. Tvert i mot.

– Vi har Tromsø og tv-en hvor ungdommen tar språket etter.  Eg tror at den lokale dialekten vil vannes ut, sier Eriksen.

Han har selv vokst opp da det var barne-tv uten nordnorske stemmer – og hvis det var noe nordnorsk,  var det i hvert fall ikke hans egen dialekt, som han kunne høre.

– For eksempel har de unge her begynt å si «æ», selv om det heter «eg» fra før, sier Eriksen.

– Jeg har hørt at du spør «Katti du kommer?»  Er du bevisst over din egen dialekt?

– Eg er ikke bevisst på å gjøre det, men eg kan ta meg i å bruke det. Eg velger ikke mine ord, det bare kommer, sier Eriksen.

– Er folk stolte over sin egen dialekt?

– Noen er det. Eg tror ikke at ungdommen er stolte over dialekten her, fordi mange sier at de eldre snakker «dårlig norsk». Men eg tror ikke at folk er bevisste over utvanninga heller.

Eriksen har merket at etter en helg i Manndalen snakker han annerledes enn hva de snakker på Storslett.

– Det skjer noe med tonefallet, sier han.

– Kan det å snakke norsk med et lite hint av kvensk bli en måte å uttrykke sin kvenske identitet?

– Eg tror ikke det. Kanskje kan man bruke noen ord og uttrykk, men ikke tonefall. De eldre legger nok ikke om, for eksempel bruker de omvendt ordstilling som spørsmål «korsn det går?» i større grad enn de unge, men eg tviler på at det kommer tilbake, mener Eriksen.