Monica Milch Gebhardt, Varanger museums fotograf og samlingsforvalter. (Foto: Arne Hauge)

 

– Bildematerialet er viktig, det utfyller samlingene og gir svært mye verdifull informasjon, sier Monica Milch Gebhardt ved Varanger museum.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Hun er fotograf og samlingsforvalter, og har så langt arbeidet 7 år ved Varanger museum. Monica Milch Gebhardt sier hun trives i jobben, men at hun og kollegene kommer til å trives enda bedre nå som det snart blir ombyggingen av museets avdelingslokaler i Grensen 1 i Vadsø, det tidligere NRK-bygget. Den statlige bevilgningen er lovet, og midlene var da også helt nødvendige for å kunne fylle rollen som nasjonalt ansvarsmuseum for det kvenske.

– Utfordringer ved å ta vare på museets fotosamlinger er mangel på gode fasiliteter, det vil si velutstyrte arbeidsrom og spesielt magasin med riktig klimaregulering. Men dette er jo noe som vi med departementets forslag om bevilgning nå kommer til å få på plass på Vadsøavdelingen, sier Monica. Endringene og ombyggingen vil gi et mer funksjonelt areal, og museet vil få ny publikumsinngang og en ny fast utstilling. Men Monicas jobb er også utfordrende ressursmessig.

– I Varanger museum har vi rundt 90.000 historiske bilder som skal tas vare på, og begrenset med ansatte som jobber med det, sier hun.

Les også: Lyst til å lede landets kvenske museum?

Gjennom vinduene i utstillingslokalet føles det som å se ut i verden før fargene ble oppfunnet. Egentlig er det bilder skapt av den finske etnografen Samuli Paulaharju.

– Bildematerialet er svært viktig, det utfyller samlingene og gir mye verdifull dokumentasjon av historien og av samtiden, sier Monica. Hun er utdannet fotograf fra Kent Institute of Art and Design, og har drevet med egne kunstprosjekter ved siden av jobb. Nå går mye av fritiden med til å drive Vadsø kunstforening, sammen med en gjeng frivillige.

I tillegg til de historiske, innsamlede bildene har museet de senere årene jobbet en del med museal fotodokumentasjon, eller det vi kaller samtidsdokumentasjon.

– Der har vi gått inn i et gitt felt eller miljø for å dokumentere. Jeg har selv vært i Karelen for å dokumentere kombinasjonshus, og deltatt i dokumentasjon av sammen typen hus i Varanger. I disse prosjektene har det vært spennende å møte menneskene som bor i disse husene, og det de kan fortelle oss. Museet skal jo ha en samfunnsrolle gjennom å være samfunnets minne, skape dialog og møtesteder. I utstillingene fungerer portrettene som et møtested mellom ulike kulturer eller mellom fortid og nåtid, sier Milch Gebhardt.

Les også: – Måtte Klype meg i armen

Å trekke linjer mellom fortid og nåtid har de også gjort i den siste publikasjonen fra Varanger museum; «Ei sole sorrakieli.» Den var et samarbeid med Reidar Bakke ved NTNU.

– I boka finner vi innsamlet muntlig kultur rikt illustrert med historiske bilder av Varangerområdet og samtidsfoto av mennesker som jobber med prosjekter hvor historien, det kvenske språket og den muntlige kulturen kommer nærmere.

Les også: Reidar samlet inn kvenske sanger og regler og mye annet muntlig

– Det er spennende arbeid her ved Varanger museum, og ekstra morsomt nå som vi etter hvert får bedre plass og flere muligheter, bekrefter Monica.