Sokelma (skogland, mo). Foto: Magne Kveseth.
Koskama (slåttemark) og Sokelma (skogland, mo) kvenske stedsnavn, skrevet etter gjeldende rettskrivingsprinsipp, med utgangspunkt i den lokale uttalen.
Irene Andreassen
Stedsnavnkonsulent
I Ruijan Kaiku den 28. mai har Kristian Johnsen (KJ) en artikkel om to kvenske stedsnavn i Alta som han lenge har undret seg over. Det er slett ikke merkelig at vi noen ganger lurer på opphavet til stedsnavn i våre flerspråklige områder, og det er ikke alltid lett å forklare dem. Men først: Uansett forklaring på disse navna, så er Koskama (slåttemark) og Sokelma (skogland, mo) kvenske stedsnavn, skrevet etter gjeldende rettskrivingsprinsipp, med utgangspunkt i den lokale uttalen.
Jeg skal prøve å forklare disse navna, men det gjenstår likevel noen spørsmål. Jeg har også hatt kontakt med navnegransker Eira Söderholm, som dessuten er en kjenner av det kvenske navnetilfanget i Alta.
I Norske Gaardnavne (1924, 27) skriver Just Qvigstad, som var språkforsker (samisk, finsk og kvensk), kulturhistoriker, folklorist, skolemann og politiker, at nordmennene kalte jordstykket for Goskamark. Sisteleddet -mark er såkalt folkeetymologisk, sier han videre, dvs. det er ei lekmannsforklaring, og det har han rett i. Qvigstad skriver også «betydning ukjent».
Orddanningselementet -ma i navnet Koskama er ett av mange i finsk og kvensk, og må ikke forveksles med ordet maa ‘land, jord’. Et eksempel: Av ordet laita ‘li, skråning’ kan man avlede eller lage et nytt ord laitama som betyr ‘utkant, ytterstrøk’. Navneleddet Maaheinä- i det lange slåttemarknavnet Maaheinäkentänruto i Tverrelvdalen betyr ‘enghøy’, og det er sammensatt av maa ‘land, jord’ og heinä ‘høy’. Dette navnet hører til den kvenske navnesamlinga fra Alta (om lag 1000 navn). Det finnes en egen artikkel om navnet på nettstedet www.kvenskestedsnavn.no med opplysning om lokal uttale og med henvisninger til gamle kilder.
I det finske digitale navnearkivet som nå er på nett (Nimiarkisto.fi), finner man 19 stedsnavn med navneledd Koskama, alle er fra Kittilä. Her er to eksempel: Koskamajärvi (järvi ‘vann’) og Koskamaniemi (niemi ‘nes’). Koskama er navn på en eiendom i Kittilä og Koskama er n18avn på ei vik i en innsjø i Muonio (kilde: Karttapaikka/Kartplatsen). I navnearkivet er det i tillegg 13 navn med forleddet Koskamo (navn på en eiendom), f.eks. Koskamonjänkkä (jänkkä ‘myr’). Koskamo er også slektsnavn; noen av leserne husker kanskje den læstadianske predikanten Olli Koskamo fra Masjok i Tana.
I det svenske stedsnavnregisteret (Ortnamnsregistret) finner vi også mange Koskama-navn i Norrbotten.
Hva betyr så førsteleddet Koska-? Den finske historikeren og navnegranskeren Jouko Vahtola knytter navn som begynner på Koskamo- i Tornedalen med det samiske ordet goaskin ‘ørn’. Just Qvigstad har f.eks. 10 goaskin-navn i navnelista i boka De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (1938, 161). Teorien om at navneleddet koska er fra samisk goaskin, er ikke usannsynlig, meiner også navnegransker Söderholm. Hun anser at Koskama-navnet i Alta er et såkalt vandrenavn fra Tornedalen eller Kittilä.
At ordet koski ‘foss’ er blitt til koska, slik KJ spekulerer, er ikke sannsynlig.
Navnet Sokelma er mer kinkig å forklare. Det navnet er ikke, så vidt vi vet, registrert andre steder. På nettstedet www.kvenskestedsnavn.no vises det til Qvigstad (1924, 267) og det samiske navnet Coagalm, som er navn på en grunne i elva i Polmak. Det samiske ordet coagalm ‘grunne’ finnes sannsynligvis bare i Polmak-dialekten. Vanlige ord for grunner i de samiske dialektene er coagan ’grunne (i elv)’ og coagis ‘grunne (om vann)’. Det er vanskelig å forklare elementet -lm i det samiske ordet coagalm, synes Söderholm, som antar at det her kan være snakk om finsk påvirkning; de første fastboende i Polmak skal ha vært kvener.
Med det finske orddanningselementet -lma kan man lage såkalte diminutiver av bl.a. terrengord, dvs. nye ord som betegner en mindre form av det som det opprinnelige ordet betegner, f.eks. saarelma ‘liten holme’ av saari ‘holme, øy’. Når det gjelder det kvenske navnet Sokelma, så er det en aktuell hypotese at samisk coagan eller coagis kan ligge til grunn for førsteleddet samt orddanningselementet -lma.
Til slutt: Jeg er helt enig med KJ i at de kvenske stedsnavna i Alta er viktige kulturminner, og at den beste måten å verne dem på, er å bruke dem.
(Artikkel har tidligere vært på trykk i Altaposten.)
– To navn i Alta har i mange år pirret min nysgjerrighet … Sokelma og Goskamark.