I fjor arrangerte Alta Kvenforening en vandring til tjæremila sammen med arkeolog og prosjektleder Evelyn Johnsen. KUVA ALF E. HANSEN
En transformatorstasjon skal bygges på en gammel tjæremile i Altadalen.
Statnett har nå mottatt endelig konsesjon fra Olje- og energidepartementet for bygging av 300 kilometer lang kraftledning fra Balsfjord til Skaidi. Dette betyr takk og farvel til et kvensk kulturminne. En av strekningens tre gigantiske transformatorstasjoner, såkalte 420 kV stasjoner, skal nemlig bygges rett på en gammel kvensk tjæremile på Skillemoen i Alta.
Ber om skånsom framferd
Alta Kvenforening har i det lengste håpet på vern og beskyttelse av det kvenske kulturminnet, og sendte i mars et brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvor de ba pent om at en tar hensyn til tjæremila.
– Det er per dato avdekket svært få kvenske kulturminner i området, og et tjæremilsanlegg fra begynnelsen av 1700-tallet er derfor et svært viktig kulturminne for den norske nasjonale minoriteten kvenene, argumenterer kvenforeningen.
De påpeker at selv om tjæremilanlegget ikke er automatisk fredet, så burde det være mulig å ta hensyn til kulturminnet.
– Alta kvenforening håper at det gjennom praktiske tiltak og skånsom framferd under anleggsarbeidet lar seg gjøre å bevare anlegget, skriver de.
I og med at det nå er bestemt at transformatorstasjonen skal bygges rett på tjæremila, må kvenforeninga nå anse at slaget om dette sporet fra den første kvenske innvandringen i Alta som tapt.
Ikke automatisk fredet
Tjæremilen ble funnet da en gruppe arkeologer foretok registrering i området i løpet av sommeren 2011 i forbindelse med planleggingen av kraftlinjen.
I følge arkeologenes rapport ble det i tillegg til tjæremila funnet en mulig kullmile og en enkeltliggende fangstgrop i det samme området. Av disse funnene er fangstgropa automatisk freda, mens den mulige kullmila og tjæremila ikke er går under automatisk fredning, blant annet fordi det ikke er underlagt loververket for samiske kulturminner eller kan dateres fra før år 1537.
– Tjæremila er ikke automatisk fredet, men vurderes til å ha stor kulturhistorisk verdi da den er datert til den første kvenske innvandringen i Alta. Innvandringen av kvenene er en viktig del av Alta og Finnmarks historie, men kommer ikke innenfor det automatiske vernet kulturminnelovens §4 gir til dags dato, står det i rapporten.
Over tusen liter tjære
I følge rapporten fra arkeologene består tjærebrenningsanlegget av tre groper i en bueform, samt en større grunnere grop med en tapperenne i vollen, ei såkalt tjærehjell. Mila ligger innenfor et begrenset område på 10×10 meter.
Det har blitt antydet at en kunne utvinne rundt 1000-1200 liter tjære av ei slik mile som den på Skillemoen.
I rapporten står det videre at arkeologene først trodde deler av tjæremila var en fangstgrop på grunn av den rektangulære formen på bunnen.
I oktober 2010 ble det tatt en kullprøve fra tjæremila, og tidfesta at den er fra tiden rundt den første kvenske innvandringen i Alta i første halvdel av 1700-tallet.
Tjæremilsvandring
I fjor arrangerte Alta Kvenforening en vandring til tjæremila sammen med arkeolog og prosjektleder Evelyn Johnsen.
Håpet da var at en skulle kunne bevare tjæremila siden flere tjæremiler i Alta har gått tapt på grunn av boligbygging og industri. Blant annet lå det en en gang en tjæremile der søppelfyllinga på Stengelsmoen ligger i dag, samt at det ble gravd ut en mile i bydelen Kaiskuru på slutten av åttitallet. Sistnevnte mile ble lukket, men fikk ikke vernestatus.
Trackbacks/Pingbacks