Hilja Huru på Nordkalottkonferansen i Kemi. KUVA BEATHE WILHELMSEN

Hilja Huru på Nordkalottkonferansen i Kemi. KUVA BEATE WILHELMSEN

.

Under høstens Nordkalottkonferanse i Kemi ble det vedtatt flere språkpolitiske uttalelser rettet mot statsministrene i Norge, Sverige og Finland.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Blant annet ble det påpekt at minoritetsspråkens status skal forsterkes. Dette skulle gjelde kvensk i Norge, meänkilei i Sverige, samt alle de samiske språkene på hele Nordkalotten.

Det ble også uttrykt et ønske om å få etablert et språksenter for meänkieli i Övertorneå for å støtte språket stilling og utvikling.

Nordisk språkkonvensjon

Det var også et krav om at den nordiske språkkonvensjonen skulle implementeres ordentlig. Konvensjonen omfatter språkene dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, skal sikre at en nordisk statsborger ved behov skal kunne bruke sitt morsmål i kontakt med myndigheter i et annet nordisk land. Gjennom konvensjonen, som trådte i kraft i 1987, har Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige blitt enige om å gjøre sitt beste for å tilby nordiske statsborgere språktjenester når det er behov for det. Konvensjonen gjelder både tolking ved personlig kontakt og oversetting av skriftlige dokumenter. Det pågår i dag arbeid med sikte på at konvensjonen også skal omfatte samisk, færøysk og grønlandsk. Verken kvensk eller meänkieli omfattes av denne konvensjonen.

Urfolkstatus

Urfolkstatus ble også tatt opp på konferansen som hadde regionens språk og kulturer som tema.

I uttalelsen som gjaldt urfolkstatus ble det konstatert at samenes status som urbefolkning har gitt dem en viktig mulighet til å utvikle sitt språk og kultur. Det ble også påpekt at både tornedalinger og kvener ønsker urfolkstatus, og at det i Sverige forekommer et krav om at den historiske virkeligheten av landets språkpolitikk må erkjennes på statlig nivå.

Hilja Huru og Beate Wilhelmsen deltok p¨å konferansen for Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto.

Nordkalottkonferansen var et flott og positivt arrangement. Programmet, diskusjonene under konferansen og uttalelsen fra konferansen i etterkant viser hvordan Foreningen Norden tar ansvar og er en pådriver for minoriteters rettigheter i Norden og for alle språkene i Norden inkludert minoritetsspråkene som kvensk og meänkieli. Ikke minst er det bra at det settes fokus på våre minoritetsspråk i turisme og næringer i Norden og i grenseoverskridende samarbeid, sier Hilja Huru.

– Jeg håper virkelig at det kommer noe ut av dette. Jeg tror på samarbeid med kvener og tornedalsfinner, lantalaiset, sier Wilhelmsen.