Egil Sundelin utenfor Nordlyskatedralen i Alta. Nå retter den erfarne kvenforkjemperen seriøse spørsmål mot Den norske kirke, nærmere bestemt Nord-Hålogaland bispedømmekontor. (Arkivfoto: Arne Hauge)
Egil Sundelin retter sterk kritikk mot bispedømmekontoret etter siste nytt derfra om det kvenske salmeheftet.
Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no
Nord-Hålogaland bispedømmeråd meldte tidligere denne uken at arbeidet med det mye omtalte kvenske salmeheftet er i sluttfasen, og at heftet etter planen blir utgitt i løpet av våren 2021.
Egil Sundelin, leder av kvensk språkting og tidligere medlem av Kvensk kirkeutvalg, kaller det kjempepositivt at bispedømmerådet er villig til å utgi det kvenske salmeheftet, men er likevel meget kritisk til prosessen og innholdet i torsdagens pressemelding om utgivelsen.
– Hvis vi tar utgangspunkt i pressemeldingen så tar den overhodet ingen faglig hensyn til arbeidet den kvenske salmekomiteen har utført. Det er bare formaliteter og juridiske avklaringer, mener Sundelin.
Les svaret fra stiftsdirektøren lengere ned i saken.
Les pressemeldingen her: «Det satses på en så snarlig utgivelse som mulig»
Viktig med tillitt og kontinuitet
Sundelin referer spesielt til vedtaket fra Nord-Hålogaland bispedømmeråd fra juni 2020, hvor det blant annet omtales som ønskelig at den opprinnelige salmekomiteen skal få tilbud om å delta i sluttarbeidet med det kvenske salmeheftet.
«For å ivareta kontinuitet og kompetanse i det videre arbeidet, må medlemmene fra den første salmekomiteen som ønsker det, bli tilbudt å fortsette for å sluttføre arbeidet. Det vil være av stor betydning for framdriften av prosjektet at flere eller alle fra denne komiteen blir med videre – i tillegg til de som allerede er forespurt og som har takket ja.» Slik lyder det første punktet i saken om kvensk salmeprosjekt som ble vedtatt i møte 19. juni 2020 av Nord-Hålogaland bispedømmeråd.
– Bispedømmerådet sier at det er av stor betydning at disse folkene blir med på sluttarbeidet for å ivareta kontinuitet og bygge tillit. Likevel går det ikke fram av pressemeldingen at det er gjort, og jeg har snakket med noen i den gamle komiteen som heller ikke hørt noe, sier Sundelin.
Han mener nettopp dette er ekstra viktig for å skape tillit og fortsette den kontinuiteten som er opprettet.
– Det som det legges opp til i pressemeldingen er ikke å skape gjensidig tillit ovenfor det kvenske. Det ligger helt klart i vedtaket at dem som ønsker det skal få tilbud om å fortsette arbeidet, sier han. Med forslaget om et kvensk kirkeutvalg med medlemmer uten noen som helst kvensk bakgrunn friskt i minne, setter dette ikke bispekontoret i noe godt lys, mener Sundelin.
– Jeg har overhodet ikke tillit til dem i disse sakene, sier han.
Les også: Blir Elin den eneste kvenen i kvensk kirkeutvalg?
– Preget av makt og argelist
Sundelin satt selv i utvalget for kvensk kirkeliv fra 2016 til 2020, og forteller nå at han sitter igjen med mange erfaringer. Selv om den siste utviklingen er skuffende, er han ikke overrasket.
– Jeg er ikke overrasket. Holdningen bispedømmekontoret har vist det kvenske miljøet er preget av makt og argelist, sier en oppgitt Sundelin, som kommer med en klar oppfordring til bispedømmerådet.
– Det første de må gjøre er å trekke den gamle salmekomiteen med i arbeidet. Der sitter det betydelig kvensk faglig kulturkompetanse. Hør hva de har å si. Det er min oppfordring, avslutter Sundelin.
– Arbeidet går kun på rettigheter
Stiftsdirektør i Nord-Hålogaland bispedømmeråd, Oddgeir Stenersen, svarer på kritikken med at det arbeidet de gjør nå ikke går på innholdet i salmeheftet, men kun på juridiske rettigheter til å kunne gi det ut.
– Vi har verken endret eller lagt til noe i det materialet som ble levert i forbindelse med kvensk salmeprosjekt. Men vi kan ikke bare trykke dette opp før det er klarert med dem som eier rettighetene til salmene, forklarer Stenersen.
Stenersen peker på kontrakten mellom Nord-Hålogaland bispedømme og bedriften Mellemspell AS, ved daglig leder Kristin Mellem. Men selv om salmene er samlet inn, er ikke alle rettighetene fra dem som eier åndsverket på plass.
– Vi har kjøpt en tjeneste fra dem, hvor de skulle komme med et forslag på 940 salmer som skulle inngå i et framtidig salmehefte. Vi tar utgangspunkt i det de har levert til oss. Her er det en del av kontrakten at Den Norske Kirke har eierrettighetene til materialet, og kan videreutvikle det. Det gjør vi nå med å sjekke ut med rettighetshavere, slik at vi kan få gitt det ut i løpet av våren 2021, sier Stenersen.
Han understreker at det kun er dette arbeidet som gjenstår, og at de på ingen måte er i brudd med vedtakene som er satt i forbindelse med prosjektet.