Kritisk til prosessen rundt «Målrettet plan – videre innsats for kvensk språk»

Kvenene har ikke fått være med på å utforme tiltak eller påvirke prioriteringer i selve planen.

Av Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

– Vi hadde forventet at planen skulle utarbeides i samarbeid med minoritetene slik Europarådet anbefaler i sine rapporter, presiserer Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto (NKF-RK).

Sammen med nestleder Trygg Jakola og generalsekretær Ivar Johnsen i NKF-RK påpeker forbundet i en pressemelding at dette er ikke i henhold til rammekonvensjonene Norge har forpliktet seg til å følge. NKF-RK er kritisk til prosessen i og med at referansegruppen kun har fått gi innspill til de innledende kapitlene.

– Vi har ikke fått påvirke de viktigste delene av dokumentet som er planen og tiltakene, forklarer Huru.

Ulike prioriteringer

Det må til et skikkelig løft nå for å berge språket og da holder det ikke dagens budsjettrammer. I følge Huru trenger man innsats på flere områder samtidig.

– Vi ville ha prioritert språksenter, barnehager og skoler, forklarer Huru.

– Planen bærer preg av at overordnet mål har vært å holde seg innenfor dagens budsjettrammer. Overordnet mål må være revitalisering av kvensk språk, sier Huru, og medgir at det er vanskelig å si hvilke tiltak man skulle tatt ut med dagens budsjettramme. Særlig prioriteringene er viktig.

– Fordeling av midler til kvensk språkkultur har vi ikke hatt påvirkning på, fastslår Huru

For store forventninger

– Slike prosesser skal jo skje i samarbeid med minoriteten selv, men vi har fått være med langt ifra så mye vi skulle har vært, påpekte Johnsen, da planen ble presentert.

– Vi fikk komme med et forslag til forord. Vi har liten grad fått være med underveis i prosessen, det er vi ikke fornøyd med.

– Hvorfor ble de kvenske organisasjonene ikke tatt med i prosessen?

– Det var store forventninger. Vi har jo ikke nok ressurser, ikke nok lærere for å berge språket. Det er en del ting som må gjøres først, blant annet utdanne lærere, utdanne førskolelærere, før man kan starte barnehager, svarte Anne Karin Olli.

– Vi hadde jo et stort innspillmøte i Oslo i 2016 og et møte med referansegruppa sommeren 2017 der vi fikk inn mange gode innspill. Vi skulle gjerne hatt flere møter, men det fikk vi ikke til i høst, men det har vært kontakt pr telefon og mail, forklarte Hanne-Marie Myrvold fra departementet.

– Vi er veldig glad for tilbakemeldinger slik at vi kan blir bedre. Vi må spille på alle gode krefter, mente Olli.

Uten påvirkningsmuligheter

Representanter for kvenske organisasjoner og institusjoner har tidligere blitt orientert om det foreløpige innholdet i «Målretta plan for kvensk språk». Det ble våren 2017 nedsatt en referansegruppe som skulle være med på å utarbeide planen og som skulle få komme med tilbakemelding bl.a. på tekst, sammensatt av representanter for kvenske organisasjoner og institusjoner.

I invitasjonsbrevet fra KMD av 30. januar 2017 står det «at planen skal utarbeides i samarbeid med kvenske organisasjoner og språkmiljøer». Det står også at «referansegruppen vil kunne komme med innspill og lese igjennom og kommentere utkast til tekst i målrettet plan». Prosessen er en oppfølging av at Europarådet siden 2005 i rapporteringene på minoritetsspråkpakten har bedt om en omfattende, strukturert og tilstrekkelig finansiert plan for revitalisering av kvensk språk skal utarbeides samarbeid med det kvenske folket. Fra forrige rapporteringsrunde som ble avsluttet i 2015 konkluderte Europarådet:

«The Committee of Experts strongly urges the Norwegian authorities to adopt and implement a comprehensive structured policy for Kven, combined with an action plan, in co-operation with the speakers.» (s 8) https://www.coe.int/t/dg4/education/minlang/Report/EvaluationReports/NorwayECRML6_en.pdf

Europarådets kommentarer til ivaretagelsen av rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter er at kvenene ikke får påvirke eller være med på å prioritere fordelingen av midler til kvensk språk og kultur.

– Dette er bare nok et eksempel på at kvenene stenges ute fra beslutningsprosesser i saker som angår vårt folk, påpeker Huru.

Det kvenske folket er beskyttet av rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter i tillegg til bl.a. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, FNs Barnekonvensjon og FNs Rasediskrimineringskonvensjon. I rammekonvensjon er følgende artikler særlig relevant til denne saken:

Artikkel 5

1. Partene forplikter seg til å fremme de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, det vil si deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv.

Artikkel 15

Partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem.