Hyvvää kväänin kielipäivää. Gratulerer med Kvensk språkdag: Kronikkforfatteren tar for seg verdien av stedsnavn, det å oppdage hva de betyr på norsk samt bidra til å ta vare på dem. Som dette vokalrike og vakre navnet, fra Lakselv i Finnmark. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
«Å legge merke til disse navnene, grunne over dem og kanskje ta seg bryet å finne ut hva de betyr.» Kronikk i anledning Kvensk språkdag 26. april. Skrevet av Anneli Naukkarinen, styremedlem Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto.
Anneli Naukkarinen. (Foto: Magnus Bjørnerud)
Noen av de eldste dokumenterte kvenske stedsnavnene her i Nord-Norge finner vi helt tilbake til slutten av 1500-tallet. Da den kvenske bosettingen i Nord-Troms og Finnmark økte på 17- og 1800 tallet, økte også antall kvenske stedsnavn i disse områdene.
Noen av de vanligste kvenske stedsnavnene er slåttenavn. Kvenene var dyktige skogs- og slåttearbeidere, og var de første til å ta i bruk flere steder til dette. Tusenvis av kvenske slåttenavn i Nord-Troms og Finnmark slutter på -kenttä eller -niitty (eng/slått). Ofte med personnavn etter eierne foran, som Aaronkenttä i Storfjord eller Aaponsammunkenttä i Børselv. Navnet kunne også beskrive områdets bruk, som Matarakenttä i Porsanger. Der Matara betyr «kvitmaure» som er en plante hvor roten ble brukt til å rødfarge ull.
Myrer ble også flittig brukt, og vi finner mange navn som slutter på -jänkkä (myr). Navnet Hillajänkkä finner flere plasser (Multemyr), og Turvejänkkä (Torvmyr).
Laksefiske betydde også mye for kvenene og navn som slutter på – suvanto eller -kuoppa (kulp), -mella (sandmæl), -mukka (bukt i elva), -pato (stengsel) eller –saari (øy/holme) er vanlig å finne i mange av elvene våre, både i Finnmark og Nord-Troms.
Å legge merke til disse navnene, grunne over de og kanskje ta seg bryet å finne ut hva de betyr, er en fin måte å bli kjent med våre forfedres språk, og hvordan områdene ble brukt.
Stedsnavnene er en mulighet for oss å knytte fortiden med nåtiden. En mulighet til å forstå våre omgivelser på, slik våre forfedre gjorde det.
Nettopp med dette som bakgrunn, så man det nødvendig å gjøre stedsnavn til språklige kulturminner, og stednamnlova ble til for omtrent 34 år siden. Spesielt for kvenene, som har mistet mye av sin materielle kultur, er vernet av våre kvenske stedsnavn som immateriell kulturarv svært viktig.
Vi kan alle være med på å ivareta våre språklige kulturminner, gjennom å bruke de daglig. Snakk med eldre som husker, og om det er kvenske navn som ikke er registrert, kan disse meldes inn.
Et tips for å finne kvenske stedsnavn som er registrert, er å bruke for eksempel «YR», «Norgeskart» eller «Kartverket». Er du i områder der kvenene har satt spor, vil sannsynligvis det kvenske navnet på stedet du er på dukke opp. Til slutt kan man bruke nettstedet «Kvenskestedsnavn» og søke opp navnene du har funnet, for å finne ut hva de betyr. Eller man kan bruke ordbok for å finne betydning.
Marker Kvensk språkdag 26.april, ved å lære deg litt om de språklige kulturminnene i ditt nærområde. Hyvvää kväänin kielipäivää!
Kilder: Språkrådet, Ruijan Kaiku, Norsk namnelag, kvenskestedsnavn.no og Kartverket
Anneli Naukkarinen
styremedlem Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto
