Ha fyr på bålet og kaffen varm. (Foto: Unni Elisabeth Huru)

 

I gode fortellinger har hovedpersonen alltid en motstander. «Så langt i fortellingen er motstanderen den norske staten», skriver vår kronikør.

 

Unni Elisabeth Huru

 

Språkene vender tilbake

Man må se seg tilbake for å vite hvilken vei en skal gå, heter det seg.

Slike munnhell lever videre av en grunn, og hva som kommer til syne når man snur seg er avhengig av hva man leter etter.

Velger vi 1950-årene som utgangspunkt og lar Nordkalotten være arena, kan vi merke oss en viktig hendelse i 1957. Da fikk barn igjen lov til å snakke meänkieli i friminuttene i Sverige. På sekstitallet samlet Vadsø-kvenene seg rundt bålet. Målet var å ivareta Tuomainengården som var testamentert til Vadsø kommune.

Unni Elisabeth Huru. (Foto: Kristoffer Sandven)

Et museumslag som ble stiftet i begynnelsen av 1970-tallet, dannet grunnlaget for Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Norge fikk en institusjon med et nasjonalt ansvar for å formidle og produsere kvensk og norskfinsk kulturarv.

Kvenmonumentet ble avduket i samme by i 1977. Statsoverhodene fra Norge, Sverige og Finland var til stede, og anerkjente med det kvener og norskfinners viktige plass i historien. Året etter kunne barn i kvenbygda Børselv få undervisning i finsk. Fra starten av 1980-tallet ble undervisningen på kvensk.

Kvenene blir synlige

Interesseorganisasjoner ble etablert. Folkegruppen fikk status som nasjonal minoritet på begge sider av riksgrensen, og språkene ble anerkjent som egne språk. Kvensk Institutt, det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur, kom på plass i 2005. Nok et banebrytende mål var nådd.

I de påfølgende årene så flere språksentre dagens lys. Samlende symboler som flagg, folkedrakt og en egen dag for å feire det kvenske folket fulgte på. I dag kan man også glede seg over fyrtårn som Halti kvenkultursenter, Kventeateret og den kvenske nyttårstalen.

Ildsjelen, den kvenske fortellingens hovedperson

Alt takket være frivillige som samlet sett er den kvenske samtidshistoriens hovedperson: Ildsjelen. I enhver fortelling har hovedpersonen en motstander, og så langt i fortellingen er motstanderen den norske staten.

Rundt 2017 presset kvenene på for å bli tatt med i et granskingsarbeid for sannhet og forsoning. I 2018 var det ingen vei tilbake, man var kommet til fortellingens point of no return. Fornorskningspolitikken overfor kvenene skulle under lupen.

Ildsjelen fikk et kraftig løft og tiltrakk seg stadig flere. I 2019 snakket man om kvensk oppvåkning, og så kom den kvenske våren.

Historien nådde sitt vendepunkt

I 2023 slo Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge og Sannings- och försoningskommissionen för tornedalingar, kväner och lantalaiset i Sverige fast at folkegruppen var utsatt for urett.

Myndighetene kunne ikke lengre forholde seg passive, og med dette nådde fortellingen et historisk høydepunkt: Kvenene i Norge ble sammen med skogfinner og samer invitert til å snakke i Stortinget.

Den kvenske våren danset videre i medvind og nye sanger ble sunget.

Ildsjelen jobbet videre i kulissene, og i november 2024 kom den lenge etterlengtede unnskyldningen. 67 år etter at denne fortellingen startet ble det en heidundrende fest.

Hold fyr på bålet

Et nytt kapittel er skrevet, men boka er ikke ferdig. Med tiden kan man håpe at alle spiller på samme lag, men det er god grunn til å holde fyr på bålet. Det er fortsatt mange som fortjener å bli hørt.

Kvener, kväner, lantalaiset og tornedalingar bør selv holde pennen når deres felles historie skal skrives. Den strekker seg dypere enn det Stortingets og Riksdagens politikere foreløpig har innrømmet.