Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

 

«Kvener er utsatt for mer mobbing og etnisk diskriminering enn nordmenn, men i mindre grad enn samer.» I anledning Kvenfolkets dag gir senter for samisk helseforskning oss her et bilde av den helsen vi har, vi kvener og norskfinner.

 

I år markeres Kvenfolkets dag stort over hele landet, men slik har det ikke alltid vært. Veien til anerkjennelse av kvensk og norskfinsk språk og identitet har vært lang, og hvilke langtidsvirkninger fornorskningen har på den kvenske og norskfinske befolkningen vet vi lite om. Det ønsker Senter for samisk helseforskning å gjøre noe med.

“Fornorskningen er ikke bare historie. Den lever dessverre ennå og kaster sine skygger inn i samfunnet vårt i dag og i enkeltmennesker og familiers liv”. Dette sa Dagfinn Høybråten, som er leder av Sannhets – og forsoningskommisjonen. Kommisjonen har gjort en historisk kartlegging av fornorskningen overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner og legger frem sin rapport i juni.

Den kvenske forfatteren Agnes Eriksen, som har fått den kvenske språkprisen, publiserte sitt brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen i Nordlys 3.juli 2019. Hun beskriver barndomsminner med tøft internatliv, språktap, usikkerhet og skam med sterke ord; som å blø fra sjela og måtte kapsle seg inn for å legge lokk på gamle sår.

Som helseforskere ved UiT Norges arktiske universitet spør vi oss om slike opplevelser har betydning for helsa senere i livet? Også måten ungene måtte håndtere dette på, å legge lokk på sine følelser og forsøke å glemme det. Eriksen sier: Floken, som er så vanskelig å løse opp i for de av oss som ikke synes fornorskningen eller internatlivet var særlig attraktivt, er ikke løst ennå.

Gamle sår er altså for mange ennå ikke grodd. Eriksen beskriver her traumer, som er definert som alvorlige, truende og krenkende hendelser som medfører sterke reaksjoner, og som kan vare i lang tid etter hendelsen. For noen medfører det psykiske plager og lidelser også langt senere i livet

Det skal befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3 se nærmere på ved å undersøke de menneskelige konsekvensene av fornorskningen og andre historiske krevende hendelser og prosesser.

Hva betyr fornorskningen for befolkningens helse i dag?

Denne høsten starter SAMINOR 3 sin datainnsamling. I forkant av undersøkelsen har vi intervjuet personer med ulik bakgrunn og bosted i hele området der vi skal samle inn data.

Vi har også intervjuet kvener og norskfinner blant annet om hva de legger i god helse og et godt liv, men også hva som oppleves som belastninger og helseplager. Et tema som gikk igjen i folks fortellinger var sorgen over å ha mistet forfedrenes kvenske og finske språk, skammen over den kvenske/norskfinske identiteten, og belastningen med å måtte skjule egen identitet da de var barn/unge. Språk, kultur og identitet henger tett sammen. Både det å ha mistet, og det å ta tilbake det som var familiens språk har betydning for ens identitet. Mange uttrykte glede over den revitaliseringen av kvensk språk og identitet som nå pågår, og mente det var bra både for stolthet og helse.

Det kvener og norskfinner har fortalt oss har også bidratt i utviklingen av nye spørsmål i spørreskjemaet i SAMINOR 3.

SAMINOR tar temp’en på folkehelsa i nord

SAMINOR er etablert for å følge med på samenes helse, men er like opptatt av helsa til den øvrige befolkninga i kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag.

Områdene SAMINOR gjennomføres i er fra gammelt av ofte omtalt som området for de «tre stammers møte», hvor samer, kvener og nordmenn har levd side om side. Ved å spørre om språkbakgrunn og hvordan deltakere selv oppfatter sin etniske tilhørighet, har det gitt oss muligheten til både å følge med på folkehelsa til befolkningen i Nord- og Midt-Norge og kunne sammenligne ulike befolkningsgrupper.

Landets mange helseregistre inneholder verdifull informasjon om helse og sykdom i befolkningen, men det er ikke mulig å finne informasjon spesifikt for den samiske og kvenske befolkningen. Det er fordi det ikke er tillatt å registrere etnisitet i helseregistre. Uten helsedata om ulike grupper risikerer vi at store samfunnsproblemer ikke kommer fram.

Hva viser tidligere SAMINOR-undersøkelser om kvenenes helse?

Generelt har deltakerne i SAMINOR 1 og 2 god helse og gode levekår, men andelen som oppfatter sin helse som dårlig eller ikke helt god er litt høyere blant samer og kvener enn blant andre bosatt i de samme områdene. Diabetesforekomsten er høy uansett etnisk bakgrunn. Kroniske magesmerter og plager etter inntak av melk er vanligst blant samer, men også vanlig blant kvener. Kvener er utsatt for mer mobbing og etnisk diskriminering enn nordmenn, men i mindre grad enn samer. Vi vet også at en urovekkende stor andel av kvinner som deltok i undersøkelsen rapporterte om opplevd emosjonell, fysisk eller seksuell vold. Andelen var høyest for samiske kvinner, men høy også for andre kvinner bosatt i de samme områdene.

Samlet har SAMINOR 1 og 2 har gitt mye viktig forskningsbasert kunnskap om helsa til den fleretniske befolkningen i nord, men har samtidig reist mange nye spørsmål. Det var få som identifiserte seg som kvensk/norskfinsk i SAMINOR 1 og 2 så disse undersøkelsene kan ikke brukes for å beskrive helse og levekår for den kvenske/norskfinske befolkningsgruppen generelt. Vi trenger derfor mer kunnskap for å kunne si noe om kveners og norskfinners helse.

Den største undersøkelsen til nå

SAMINOR 3 starter opp med datainnsamling til høsten, og vil pågå fram til høsten 2025. Det blir den største undersøkelsen til nå. For å få bedre og mer omfattende kunnskap om helse og levekår i den fleretniske befolkningen i Nord- og Midt-Norge, er det nødvendig med et større og mer representativt datamateriale. Derfor gjennomføres nå SAMINOR 3 i et større geografisk område og økt antall kommuner.  Vi skal inkludere innbyggerne i kommunene som har vært med i SAMINOR 1 og 2 fordi det er viktig å følge befolkningshelsen over tid, men vi skal også besøke nye kommuner i områder med «tre stammers møte».  Det er da naturlig og viktig å arbeide for å øke inkluderingen av den kvenske befolkningen.

Deltakerne bidrar med viktig informasjon til bruk i helseforskning. Dette sier noe om helsesituasjonen til befolkningen i de inkluderte områdene og vil kunne bidra til å utvikle gode helsetjenester og støttetiltak for alle i regionen.

Men vi klarer ikke dette uten deg! At du deltar med å fylle ut spørreskjemaer, bli målt og veid og avgi prøver er helt nødvendig for å få svar på de mange forskningsspørsmålene. Uten ditt bidrag – ingen forskning.

Vi vil derfor takke de som stilte opp i de tidligere undersøkelsene og oppfordrer alle som mottar invitasjon til SAMINOR 3 til å delta i SAMINOR 3.

Hyvvää kväänikansan päivää!  – Gratulerer med kvenfolkets dag!

 

Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder Senter for samisk helseforskning
Inger Dagsvold, prosjektleder fase 1, SAMINOR 3, Senter for samisk helseforskning
Susanna Siri, forsker ved Senter for samisk helseforskning