Kristin Mellem. (Foto: Torgrim Halvari)

 

«Vi skal ikke lenger tie. Vi vil tale, bidra, vi skal delta. Tida er moden, aika oon täälä!»

 

Av Kristin Mellem, leder Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto

 

Kvenfolkets dag feires 16. mars over hele landet. Finner du veien til et arrangement, venter spennende opplevelser, enten du liker trivelige fellesskap, eller rett og slett er nysgjerrig på hvem kvenene er. Hvis du ikke vet stort om vår folkegruppe, er du ikke alene. Mange har temmelig vag kunnskap om kvenske forhold. Den gode nyheten er at det ikke er for sent å finne kunnskap og tilhørighet. Velkommen inn i varmen – Tervetuloa kaikile.

Kvenene er ett av de opprinnelige folkene i Norge og på Nordkalotten. Det kvenske burde vært pensum, men vi vet at ni av ti ikke kan huske å ha hørt om folkegruppa i løpet av skoletida. Kvenene har vært bofaste innbyggere og bidratt med kunnskap og ferdigheter i alle fall siden 1500-tallet. Å drøfte hvordan – og hvorfor ei hel folkegruppe ble tiet ned, er viktig. Men akkurat nå vil vi feire. Vi vil glede oss over at kulturen, og til dels språket har overlevd. Det betyr at flere kan lære litt eller mye kvensk, eller lytte til vår musikk og våre fortellinger.

Kvenske komagtupper

Vi er nå i ferd med å bli synlige. Det er tid for å finne plass ved bålet. I dag bor kvener over hele landet. Folkegruppa er stor, særlig i nord. Sjansene er gode for at du kjenner kvener uten å vite det, og det som verre er: Kvenene du kjenner vet kanskje ikke selv om sin kvenske bakgrunn.

Familier med lang historisk tilhørighet i Nord-Norge har ofte et familietre der ei eller flere slektsrøtter har kvensk rotfeste. Noen er akkurat i ferd med å oppdage dette, mens andre har vokst opp i et levende kvensk kulturfellesskap av musikk, tradisjon og kvenske fortellinger. Mange av våre eldre har kvensk som morsmål og vet at de er kvener så langt tilbake som noen kan huske. Andre må lete etter sine familiefortellinger, da kan et kvensk lokallag være et fint sted å starte. Tilbakemeldingene vi får, er at åpenhet og inkludering er noe av det som kjennetegner våre kvenske miljø. Det er naturlig. Det kvenske er en viktig del av Norges kulturarv, og bør også ses som felleseie.

Nord-Norge, Ruija, Sápmi

Vi skal ikke mer enn to – tre generasjoner tilbake for å finne at folk i nord ofte behersket tre språk: kvensk, samisk og norsk. Tenk for en rikdom. I dag vet vi at det å kunne flere språk, eller å tilhøre flere kulturer er en styrke. Det opprinnelige språkmangfoldet i nord sier mye om en århundrelang sameksistens. Mange familier og enkeltpersoner er nå i ferd med å oppdage at de både er kvener og samer, samtidig som de også er norske. Dette gir spennende muligheter. Mange uttrykker lettelse over å endelig kunne inkludere hele familiefortellinga. Tida er kommet for å investere i et godt, balansert forhold mellom kulturer og folkegrupper. Dette vil tjene alle.

Vi i Norske kveners forbund mener at kulturfellesskapet «De tre stammers møte» må gjenoppstå som grunnlag for samfunnsbygging. Likeverd og gode relasjoner er den beste veien til samhold, sikkerhet og levende lokalsamfunn. Gjensidig anerkjennelse skaper gode naboskap og hindrer polarisering. Hvordan skal vi komme dit?

Under Kvensk uke kan du med egne sanser oppleve hvor positivt kvenske stemmer bidrar i samfunnet. Resten av året er det ikke like lett å få øye på kvenske kulturtilbud. Årsaken er at kvener systematisk er tilsidesatt gjennom mer enn 150 år. Landets myndigheter har fortsatt ikke sett verdien i å styrke det kvenske tilstrekkelig. Å bli holdt utenfor gjør noe med folk. Kvenenes overlevelsesstrategi har vært å tie og å holde ut. Ulempen med denne strategien er at kultur og språk har vært på tur mot en stille død. Stortingets vedtak 12. november 2024 om å rette opp fornorskningsskadene kommer i tolvte time.

Fornorskningspolitikkens hensikt var å utrydde språk og identitet. Store statlige investeringer bidro til å undertrykke kvenske stemmer, historiske fakta ble tiet ned. Heldigvis har modige enkeltmennesker gått foran, dette er kvener med stor indre kraft og utholdenhet: Sisu. Heldigvis er det nå flere og flere som kommer etter. Vi skal ikke lenger tie. Vi vil tale, bidra, vi skal delta. Tida er moden, aika oon täälä!

I dagene rundt 16. mars vil du mange steder i landet finne kvenske konserter, kvensk film, paneldebatter, kulturkvelder, kvenske bokutstillinger, arrangement med kvensk mat, kvenske gudstjenester, teater, kunstutstillinger og kvensk program for barn og unge. Det er stor sjanse for at et lokallag i Norske kveners forbund, Ruijan kvääniliitto, står for innhold og tilrettelegging. Vi er landets største kvenske interesseorganisasjon med lokallag spredt over hele landet. Ikke mindre enn tre nye lokallag er under etablering i skrivende stund. Kanskje dette er noe å se nærmere på?

Vi er stolte av det gode arbeidet som legges ned av lag og enkeltpersoner. Nå er vi klare for et taktskifte, og venter på gode dialoger, vedtak og handlingsplaner i landets mange politiske og kunnskapsbaserte miljø. Vi er overbevist om at likeverd styrker og stabiliserer samfunnet.

Gratulerer med kvenfolkets dag! Hyvää kväänikansan päivää!

 

Kristin Mellem
Johtaja – leder
Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund