Olav Fykse Tveit (til høyre) er preses i Bispemøtet. Harald Hegstad er leder av Kirkerådet. (Foto: Den norske kirke/privat)
«Statens fornorskningspolitikk var svært effektiv, så effektiv at det haster med sterke grep», skriver preses Olav Fykse Tveit og kirkerådsleder Harald Hegstad i dette innlegget.
I dag tirsdag 12. november behandler Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskingspolitikken. Den norske kirke forventer at et samlet Storting uttrykker sin dypeste beklagelse for de overgrep politikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Nasjonalforsamlingens unnskyldning må avspeile at forsoning og gjenopprettelse av urett er hele nasjonens ansvar.
Ansvar
Kirken, som del av statsapparatet, bidro til at den statlige fornorskingspolitikken var effektiv og påførte urfolk og nasjonale minoriteter grov urett. Derfor har også kirken et medansvar for de fornorskingsprosesser som fortsetter i dag, på måter som truer samer, kvener/norskfinners og skogfinners framtid. Den norske kirke arbeider nå med hvordan vi kan gjenopprette uretten, fremme forsoning og bidra til at staten sikrer at urfolk og nasjonale minoriteters rettigheter ivaretas i dag. Kirkemøtet som er kirkens «Storting», vedkjente seg dette ansvaret.
Stortinget bærer likevel hovedansvaret for fornorskningspolitikken. Kirkemøtet uttrykte derfor samtidig «en klar forventning om at Stortinget behandler kommisjonsrapporten med stort alvor, og med respekt for Norges menneskerettslige forpliktelser.»
Kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall foreslår en rekke gode tiltak for å rette opp fornorskningspolitikkens konsekvenser når det gjelder språk og kultur. Vi verdsetter komiteens arbeid med dette, og ser fram til at disse tiltakene konkretiseres i praktisk politikk. Samtidig er vi svært bekymret for at komiteflertallet velger å ikke følge opp kommisjonens forslag om å forbygge konflikter (pilar 4) som særlig gjelder rettigheter knyttet til næringsliv og naturressurser, samt hat og diskriminering.
Meningsfullt å forsone seg med staten?
Stortinget sitter nå med nøklene til hvorvidt de berørte gruppene vil oppleve det meningsfullt å delta i en videre forsoningsprosess med den norske stat. Det siste er slett ingen selvfølge, og Stortinget må nå ta ansvar for at forsoningsprosessen ikke strander.
Nå har Stortinget en historisk anledning til å gjenoppbygge tilliten som ble svekket mellom betydelige deler av det samiske samfunnet og norske myndigheter i forbindelse med myndighetenes manglende respekt for menneskerettighetene i Fosen-saken og tilsvarende inngrepssaker.
Stortingets behandling må oppleves som et tydelig brudd med den minoritetspolitiske passiviteten som, ifølge kommisjonen, særlig rammet kvener/norskfinner og skogfinner under siste halvdel av 1900-tallet. Stortinget må ta inn over seg at “nasjonal minoritet” ikke er et folkerettslig tomt begrep, og at det finnes et ressursmessig og strukturelt etterslep som det nå er nødvendig å ta tak i.
Vis vilje til forsoning i handling
Vi slutter oss til kommisjonsrapportens siste avsnitt: “[Forsoning] er en samfunnsprosess som vil ta tid, og som må involvere et bredt spekter av samfunnsområder og aktører.” (s. 658) Det inkluderer også Den norske kirke, og vi er rede til å bidra sammen med andre aktører i sivilsamfunnet og myndighetene i et felles nasjonalt forsoningsløft.
Nå forventer vi at Stortinget 12. november realiserer kommisjonsrapportens siste ord: «Viljen til forsoning må vises i handling. Her har de som sitter i maktposisjoner, et særlig ansvar, og det venter store utfordringer.» (s. 658) Hvis ikke vil fornorskningsprosessene fortsette.
Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet
Harald Hegstad, leder av Kirkerådet
