Kvenfolkets dag er rett rundt hjørnet. (Foto: Inger Elin Utsi)
I forbindelse med Kvenfolkets dag har vi fått inn en lærerik og tankevekkende kronikk om betydningen av identitet for helsa.
Av: Inger Dagsvold, forsker ved Senter for samisk helseforskning og Ann Ranghild Broderstad, senterleder for Senter for samisk helseforskning.
Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3 er nå på rundreise i vakre Finnmark. For første gang inkluderes alle kommunene i Finnmark, som gjennom generasjoner har vært område for et «tre stammers møte», hvor samer, nordmenn og kvener har bodd og levd side ved side. Noen regner seg som det ene, noen som det andre, mens mange kanskje føler seg som en god blanding. For å kunne sammenligne helse og sykdomsplager i folkegruppene blir deltakerne i en SAMINOR -undersøkelse spurt om etnisk tilhørighet, og det er opp til den enkelte å selv definere sin(e) etniske tilhørighet(er). Dette gir oss en unik mulighet til å utvikle kunnskap også om helse og sykdom også i den kvenske befolkningen, som vi vet altfor lite om.
Hvis man leter litt på NRK TV’s nettsider, – for under «Kategorier» finnes ikke en boks for «Kvensk», – så finner man etter hvert flere dokumentarer, programmer og reportasjer om kvenene, både historisk og i dag. Der finner man også den fine, og viktige, roadmovien «Med moped til røttene». To godt voksne karer finner frem sine gamle mopeder fra 60 – 70tallet og legger ut på en kjøretur til området for sine kvenske røtter: svensk side av Tornedalen, hvor meänkieli er anerkjent som offisielt minoritetsspråk. Meänkieli, som betyr ‘vårt språk’ (snl.no/ meänkieli), er nært beslektet med kvensk. Miljøet i Tornedalen inspirerte arbeidet med å styrke kvensk språk og kultur i Norge. Filmen viser oss hvor viktig historie, språk og kultur er for menneskets identitet. Det har betydning for vår helse.
Kvenene har på samme måte som samene vært utsatt for assimileringspolitikk. Kvensk språk og identitet ble for mange en skam som ble holdt skjult. Derfor har mange i dag ikke vært kjent med at de hadde en kvenskspråklig familiehistorie, og ikke fått lære språket i oppveksten. Språk er en sentral del av ens identitet, sjelespråket, som det omtales som i moped-roadmovien. Det er derfor gledelig at mange nå lærer seg kvensk, som er anerkjent som et eget språk av Europarådets charter for regional- og minoritetsspråk.
Det er også gledelig at kvensk identitet nå får økt anerkjennelse, og at mange velger å ta tilbake den kvenske familiebakgrunnen. Identitet handler om vår selvforståelse og påvirker hvordan vi ser på oss selv, og det har betydning for vår helse. En positiv identitet styrker selvfølelsen og selvtilliten. Sosial og kulturell tilhørighet og fellesskap er viktig, for å være en del av et «vi» kan gi støtte og trygghet. Det er spesielt viktig i perioder med livsbelastninger, sykdom og plager.
Det mangler omfattende kunnskap om den kvenske og finskættede befolkningen og deres helse i nord. Det er ikke kjent hvor mange som identifiserer seg som kvensk/finsk, hvor mange som snakker kvensk, hvilke helseutfordringer de har og hvor mange som har behov for språklig tilpassede offentlige tjenester, spesielt helse- og sosialtjenester. Det vil vi bidra til mer kunnskap om.
SAMINOR har vært i flere kommuner som har kvensk og finskættet befolkning. Nå er vi for eksempel i Raisi – Nordreisa, og i slutten av mars kommer vi for første gang til Vesisaari – Vadsø. Vi vil rette en stor takk til de som allerede har deltatt i SAMINOR! Vi vil samtidig ønske alle som mottar invitasjon varmt velkommen. Se mer på saminor.no.
Da gjenstår det bare å ønske alle en strålende feiring av dagen –
Hyvvää kväänikansan päivää! – Gratulerer med Kvenfolkets dag!
