En gang ble det i det minste flagget utenfor rådhuset i Bergen. Lederen for den lokale kvenforeningen vil helst slippe det årlige maset – gjør det heller obligatorisk en gang for alle. (Foto: Henrik Madsen)
Det kan kjennes bortkastet å måtte bruke små tildelte ressurser på skriving av flagging-søknader til landets 350 kommuner. Kronikk ved Eirik Strand, leder i Norske Kvener Vestland – Västaruijan Kväänit.
Eirik Strand. (Foto: Pål Vegard Eriksen)
Det ble i år som i fjor rot rundt flagging på Kvenfolkets dag i Bergen. I 2024 var det byrådsleder Christine Meyer som satte foten ned for flagging, i år var det Brannvesenet som hadde glemt det.
Etter fjorårets beklagelse fra Stortinget over de overgrep fornorskningspolitikken innebar for samer, kvener og skogfinner hadde vi et håp om at kommunene på Vestlandet ville være mer fremme i skoen. Men dessverre opplevde vi igjen at de fleste flaggstengene sto tomme.
I 2004 ble samefolkets dag 6. februar offisiell flaggdag. Dermed ble kommunene pålagt å flagge hvert år på denne dagen. Dette har bidratt til økt synlighet og respekt for samene i hele samfunnet. Dessverre er bevisstheten overfor kvenene som ett av de opprinnelige folkene i nord på langt nær like sterk rundt om i landet. Det er derfor på høy tid at Kvenfolkets dag 16. mars blir offisiell flaggdag.
Kvenene og skogfinnene var utsatt for samme fornorskningspolitikk som samene. Da føles det som unødvendig bruk av våre små tildelte ressurser og hvert år måtte sende søknader til alle landets over 350 kommuner i håp om at noen vil flagge for oss.
En offentlig flaggdag for Kvenfolket vil bidra til økt kunnskap og forståelse av Kvenfolkets historie og kultur. Det vil også bli enklere å sikre at den yngre generasjonen får samme skoleundervisning uavhengig av geografi.
En flaggdag vil også være ett viktig skritt i å reparere den usynliggjøringen kvenene har vært utsatt for i flere hundre år.
Eirik Strand
Leder, johtaja
Norske Kvener Vestland – Västaruijan Kväänit
