Kronikk: Slik kan den kvenske kulturen reddes

(Foto: Arne Hauge)

 

«Den kvenske kulturen, en av Norges historiske minoriteter, er nesten helt borte. Fornorsket, i knestående, i ferd med å forsvinne. Nå vil Kvääniteatteri, det kvenske teatret, gjøre det usynlige synlig igjen», skriver Frank Jørstad, teatersjef Kvääniteatteri (kronikken ble først publisert i Aftenposten i forbindelse med kvenfolkets dag.)

 

Nå har Norge ombestemt seg. Norge vil ha det kvenske tilbake. Det er fint og rett, men ikke lett. Mange gjør mye godt arbeid innen forskning, språk, museum og håndverk. Men det trengs mer trøkk i arbeidet for å redde denne kulturen fra å forsvinne. Derfor er det lett å si at arbeidet med å etablere det nasjonale Kvääniteatteri er viktig for å løfte kvensk språk, kultur og perspektiv inn i den nasjonale bevisstheten igjen. Der den hører hjemme. Det ny-oppstartede minoritetsteatret Kvääniteatteri er nå et prosjektteater. Vi har sendt inn søknad om faste driftsmidler fra kulturdepartementet i 2023.

Forestillingene til Kvääniteatteri kan og skal nøste fram det kvenske litt etter litt. Vi skal se verden fra et kvensk perspektiv, gjennom scenekunst. Dersom vi skal gjenfinne det kvenske, må det gjøres gjennom kunst og kultur. Det holder ikke med arbeidsplasser, samferdsel, helse og næringsliv. Dette er nødvendige, men ikke tilstrekkelige innsatsfaktorer. For det er i kulturen vi finner det grunnleggende. Det som definerer hva det vil si å være en kvenminoritet.

Det er håp. Når vi skal gjenreise en kultur og en minoritet, må det gjøres på et vis vi mennesker kjenner oss igjen i. Hva gjør vi kunstnere for vårt publikum? Vi går inn i illusjonen, skaper det kunstferdige og ut fra det forvandler det til virkelighet.

Når fortellingen gir resonans hos andre, blir den til virkelighet og da har vi også en kultur.

I dette ligger håpet om hvordan vi gjennom Kvääniteatteri kan etablere en kunstinstitusjon som kan bidra til å redde en nærmest utryddet minoritet.

I nasjonalromantikken, på midten av 1800-tallet, var kunsten og kunstnere viktige for å skape norsk identitet og virkelighet. På samme måte skal vi kvenske kunstnere komme med forslag til hva det kvenske er og kan være.

Virker kunst? Ja, den virker fordi vi mennesker har et historiefortellingsnettverk i hjernen. Vi er skapt til å forstå oss selv og verden rundt oss gjennom historier og fortellinger. Kunsten «hacker» dette nettverket for å si noe om tilværelsen, hvordan det er å være menneske. Fortellinger gir oss mulighet til å forstå hvem vi er. De gir oss mening.

Uten mening forsvinner vi.  Slik som den kvenske kulturen er i ferd med å gjøre. Historiefortellingen er selve grunnlaget for liv, både for individet og fellesskapet. Hadde det ikke vært det, ville nasjonen Norge ikke brukt én krone på scenekunst.

Kunst trener mennesker til å forstå hverandre. Grunnpremisset for samhandling og demokrati. Verden trenger det nå. Vi eksisterer i verden med et fokus som bare er vårt. Vår opplevelse av verden blir dermed ulik. Derfor kan det være vanskelig å sette seg inn i hvordan andre har det. Når vi opplever verden forskjellig, blir vi aldri helt enige om hvordan verden er. Da begynner vi å presse vårt eget verdensbilde på andre. Det gir grobunn for konflikt, mistro og splittelse. Kunsten er et treningsfelt for å forstå hvordan andre har det og hvordan de føler, tenker og opplever verden.

Kvääniteatteri vil bidra til å gi den norske befolkningen muligheten til å forstå og oppleve hva det kvenske er. Først da kan vi respektere og omfavne det kvenske som en del av vår norske kultur og kulturarv. Derfor må vi ha et kvensk teater. Derfor er Kvääniteatteri viktig og riktig for Norge.

 

Frank Jørstad
Teatersjef
Kvääniteatteri