Stortingets unnskyldning er en av frivillighetens utallige frukter, skriver forfatteren. (Foto: Unni E. Huru)

 

I denne kronikken ser Unni Huru på verdien av all den frivillige innsatsen som legges ned av folk flest her til lands.

 

Unni E. Huru

 

Ser man bort fra de hjerteskjærende bildene av lidelse som kom inn gjennom åpne dører, gikk den 5. desember relativt stille for seg i år også. Men datoen er verdt å merke seg, den er FN’s internasjonale markeringsdag for frivillig innsats.

Dessverre går denne markeringsdagen de fleste av oss hus forbi. Vi tar frivilligheten for gitt. Men:

Enkeltpersoner bidrar til en lettere og mer verdifull hverdag for mange.
Frivilligheten står for viktige endringer i samfunnet, også for kvener.

Kvener kjente på kraften fra Stortingets unnskyldning for fornorskningspolitikken den 12. november i år. Den kom ikke av seg selv. Unnskyldningen er en av frivillighetens utallige frukter.

Store tall

Mer enn 60 prosent av befolkningen bidrar med frivillig arbeid året rundt. Ifølge et såkalt satellittregnskap gjort av SSB, tilsvarer dette 142 000 årsverk.

Omgjort til kroner og øre bidro frivilligheten med svimlende 78 milliarder kroner i 2018. Hvis dette var rene penger og vi skulle delt dem oss imellom, satt vi igjen med rundt 15 000 hver i året.

Ganger vi dette med antall innbyggere i egen kommune, finner vi omtrentlige tall på hva den frivillige innsatsen er verdt lokalt.

Betaler kostnadene selv

I lokalsamfunn er det helt avgjørende at frivillige bidrar på områder som egentlig skal ivaretas av det offentlige. Likevel kommer bare 17 prosent av det som trengs for å drive frivillig arbeid fra kommune og fylke.

Staten bidrar med 27 prosent, private aktører med tolv prosent, Hele 45 prosent av midlene kommer fra private husholdninger.

I kjellerbodene rundt omkring hoper det seg opp med dopapir kjøpt fra barnebarnas idrettslag, mange blar opp fra egen lommebok i tillegg til den frivillige innsatsen de gjør.

Man kjøper samvittighetsfullt både gevinster og lodd, og kjører hit og dit uten å få bilgodtgjørelse. Er man ute på samfunnsoppdrag, må man selv betale de utleggene som dukker opp.

Grunn til feiring

Det er ingen grunn til ikke å gjøre politikere lokalt og sentralt oppmerksom på dette. Julegaven til frivillige gjennom stats- og kommunebudsjett ligger allerede under juletreet, og det er god folkeskikk å takke for det man får.

Det må likevel være lov å ønske at de som rår over offentlige pengesekker har som nyttårsforsett å verdsette frivillig innsats høyere. Det er ingen andre samfunnssektorer der investeringen gir høyere avkastning.

Den 5. desember bør bli en markering med pomp og prakt i årene som kommer.

Frivilligheten har behov for synliggjøring skal midlene komme lettere, og den enkelte frivillige fortjener en ordentlig takk for innsatsen. Det er som sagt god folkeskikk å takke for det man får.

Det skal være motiverende og morsomt å være frivillig.