Riksantikvarens folk har sett verdien i Alf E. Hansens unike ekspertise, og hanket ham i høst til seg i en anledning av umåtelig betydning for den kvenske kulturelle revitaliseringen. – Møtet var særdeles oppløftende, og flere møter skal det blir, sier Hansen. (Foto: Arne Hauge)
At Riksantikvaren får ros er i seg selv noe å melde. Den virkelige nyheten er at rosen kommer fra Alf E. Hansen, en terrier når det kommer til vern – eller manglende sådan – av kvenske kulturminner.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Jeg har ventet i mange år på en slik henvendelse, og i juni i år kom den. En forespørsel fra riksantikvaren og Finnmark fylkeskommunen om et møte. Utgangspunktet var kvensk byggeskikk og det som har å gjøre med kvensk kultur, sier Alf E. Hansen, en av våre fremste kvenske kulturminnekjennere samt medlem av kulturminneutvalget i Norske kveners forbund.
– For første gang er jeg optimist. Forsiktig optimist, sier Hansen om møtet, som fant sted 6. august på Alta museum. Fra Riksantikvaren stilte Cathrine Rolland og Ståle Bergås, fra Finnmark fylkeskommunene Marit Reiersen.
Skifte i mentalitet
Bakteppet er at Norske kveners forbund i 10 år har hatt møter med Riksantikvarens folk. Uten påviselig effekt. Hansen fastholder at statens interesse for vern av kulturminner kun har handlet om de samiske.
Olav Austlid (fra avdeling for kulturarv ved Troms fylkeskommune), var ikke med på møtet. Til gjengjeld stilte Riksantikvaren blant andre med seniorrådgiver Cathrine S. Rolland (midten), og fra Finnmark fylkeskommune møtte (til høyre) Marit Reiersen. (Arkivfoto: Arne Hauge)
– Nå var tiden tydeligvis moden, for jeg møtte stor forståelse og en utrolig imøtekommenhet. Jeg aner et skifte i mentalitet, og det gjør meg som sagt glad om hjertet, sier Hansen, som skal i nytt møte med gjengen før jul.
Påpekte systemfeil
På møtet dristet Hansen seg til å ta opp årsakene til at mange, om ikke de fleste, kvenske kulturminner i dag er feilregistrert som samiske. Hansen er tross alt mannen som etter årtier med statlig sanksjonert rasering av kvensk kultur, gikk til det steg å finne opp formuleringen «kulturell etnisk rensing,» og viste på møtet til følgende systemfeil: Manglende kriterier for registrering av kulturminner. Manglende kompetanse hos registrator. Manglende kvalitetssikring når jobben er gjort.
– Til tross for krigen, så fins det relativt bra med kvenske bygg. Og de ligger allerede registrert i Riksantikvarens database Askeladden. Men, de ligger registrert som samiske. Derfor er det behov for retningslinjer knyttet til registrering, fastholder han.
– Følte du å få gehør også for kritikken du rettet mot systemet?
Les også: Feilregistrering satt i system?
– Så definitivt. Jeg mener å ha sett stor interesse og en genuin vilje til å innlede et samarbeid så alle kan få hevet sitt kunnskapsnivå, og unngå feilregistrering i framtiden, sier Hansen.
– Riksantikvaren kan vel verken love eller gjøre noe med eksisterende feilregistreringer?
Disse høvlene ligger ikke registrert som en symbiotisk del av vår kvenske byggeskikk og kulturarv, men registrert som samiske. Alf E. Hansen og co har kjempet i 10 år for å nå gjennom med poenget. (Arkivfoto: Arne Hauge)
– Nei, men alt starter med en erkjennelse. Også Sametinget erkjenner mye feilregistrering, minner Hansen om.
– Det var ytterst gledelig å endelig møte forståelse, for det vi i mange år har forsøkt å bringe til overflaten. Nok en gang vil jeg gi en stor honnør til dem jeg møtte, sier han.
