Line Evensen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Ble vist fram for store og små i kommunen i dagene rundt Kvenfolkets dag. Nå kan alle nyte godt av resultatet.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra både store og små som har sett den.

Det sier kulturskolelærer i Kåfjord kulturskole, Line Evensen, til Ruijan Kaiku i forbindelse med at de ansatte ved kulturskolen har laget film basert på det kvenske folkeeventyret «Varis ja Harakka», om kråka og sjura.

Det var presten Johan Beronka som først nedtegnet eventyret, så langt tilbake som i 1922. Filmmanuset tar imidlertid utgangspunkt i en redigert barnebokutgave som Halti kvenkultursenter ga ut på kvensk og norsk i 2021, 99 år etter Beronka.

I filmen, som har en varighet på litt over fem minutter, får vi høre norsk og kvensk om en annen.

Litt skummel

– I forbindelse med Kvenfolkets dag fikk barnehagene i Kåfjord se filmen den 11. mars, og to dager senere fikk elevene på 1. til 3. trinn ved Olderdalen skole se den, sier Evensen.

Hun forteller at filmen er gjenkjennbar for ungene som har vært borti boka, og sier for øvrig at det er et pluss at eventyret også finnes i bokform, slik at barna eventuelt kan bli kjent med historien på flere måter.

Den 16. mars ble filmen vist under markeringen av Kvenfolkets dag i Kåfjord, foran om lag 55 frammøtte.

– I tillegg la vi den ut på Youtube samme dag, på Kielitruisku sin kanal, og der blir den liggende til bruk i kvensk språk- og kulturlæring, sier hun.

Her kan du se filmen (Saken fortsetter nedenfor):

Evensen forteller at kanalen også innholder en del andre småfilmer som er laget i kvensk språkdusjsammenheng både i Kåfjord og Nordreisa.

Ifølge kvenkultursenterets informasjon om den nevnte boka, så handler «Varis ja Harakka»-eventyret blant annet om vennskap, men men like fullt om det alvoret som finnes i dyreverden og naturen, og ikke minst at livet ikke alltid er en dans på roser.

Evensen forteller at noen barn sitter med store øyne og ser på, og at noen opplever at det er litt skummelt når reven skal ta sjurungene.

– Men så vil de gjerne se filmen på nytt igjen, sier hun.

Kantele som «kvenforsterker»

Målet var at filmen skulle bli ferdig til Kvenfolkets dag i år.

– Vi har tidligere presentert sanger og andre ting som lærerne på kulturskolen har gjort, både knyttet til Samefolkets dag og Kvenfolkets dag, men vi ville gjøre mer, sier hun.

De har blant annet laget en forestilling til 6. februar.

– Nå ville vi gjøre noe til 16. mars også.

Evensen forteller at det har vært en lang prosess, men at de ikke har hatt det travelt og har tatt tiden til hjelp.

Hjelp har de også fått fra Kåfjord meta og Kielitruisku-prosjektet, som har bidratt inn på ulike måter. For eksempel har Kielitruisku anskaffet flere kanteleer, som de har brukt for å skape det meste av musikken i filmen.

– Vi ville knytte instrumentet til filmen som en slags «kvenforsterker», hvis man kan si det slik. I tillegg har ungene som har sett filmen fått prøve seg på instrumentet.

På spørsmål om det står mer kvensk på agendaen fra kulturskolens side for tiden, sier hun at de fortsatt jobber med et kvenskrelatert ipad-spill, med barn i barnehagealder som målgruppe.

Ipad-spillet kan du lese mer om her:

Utvikler kvensk språkspill for barnehagene