Kumpulagården i Vadsø. (Foto: Sander Larsson Framnes)

 

Kvenene er mest kjent som gårdsdrivere og fiskere, men handelsflittige kvener fantes òg.

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

Kumpulagården har siden om lag 1840 stått i Vardøvegen og skuet utover ishavet, sammen med et laftet uthus dultende like etter.

Fra utsiden kan gården se ut som enhver alminnelig, noenlunde utsmykket kvensk gård. Men historien går lengre enn gårdsdrift.

Gården ligger langs ei rekke ved sjøen hvor bolighusene utgjorde landsbymønsteret, med uthus bak og før en sjøbod på nedsiden mot fjorden. (Kilde: Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard)

Tidligere Varangerhus

Gården var tidligere et kombinasjonshus, i Varanger kalt Varangerhus, hvor bolig og fjøs var i samme bygg, men boligen og fjøsen ble senere atskilt. Bak huset står det nå en frittliggende stallbygning.

Gården er beskrevet slik – Kumpula gården er bygd ca 1840, og har trekk fra finsk byggeskikk, og er bygd i økset russisk lerketømmer. Bygningen har en senempirisk stil med tofags vindu med tre ruter. Vindusomramminngen er brunmalt og har profilert understykke og klassisistisk gavl/trekantformet overstykke. Bygningen er kledd med gulmalt horisontalt panel. Bygningen er tekket med over og underriggende trebord. (Kilde: Kulturminnesøk/Riksantikvaren).

Startkapital

Tømmeret har de trolig anskaffet seg fra russere under pomorhandelen, og man kan ennå se melbuene stå et stenkast fra gården, en påminnelse om fortidens travle handelsveier.

Bygget ble reist i Ytre kvenby av kjøpmann Daniel Sundelin, født enten i 1818 eller 1817 i Kaurinki i Tornedalen. Hans kone Sofie er ifølge folketellingen også født i 1818 eller 1817 i Finland. De er oppført med fem barn.

Daniel startet handel i 1840-årene, og var den eneste kvenen som bidro med startkapital til Sparebanken i Vadsø i 1855 – to spesiedaler.

To av hans sønner drev også handel. Isak Sundelin (født 1852, død 1934) fortsatte farens handel i Ytrebyen og hadde butikk i Midtbyen.

«Driftiga finnar»

Sundelin dro med reinraider på 20-30 rein som fraktet varene fra finske Lappmarken til Bugøynes, hvor de ble tatt med båt til Vadsø. Hvor han fikk god pris for smør og annet.

«Och smör gick det åt hur mycket som helst. Staden åt upp det eller sände det vidare, till Tromsø och ännu längre, med Esbensarna og Brodtkorb i spetsen. Og ishavsfisken fikk en god betaling för i Kemi: Kostade en fisk 5 öre i Vadsö så fick man en krona för den i Kemi.» (Samuli Paulaharju. 1928).

Den finske fotografen, etnologen og forfatteren Samuli beskriver handelsmannen Daniel Sundelin ytterligere: «Också nogra driftiga finnar livnärde sig med köpenskap.Taneli [Daniel, journ. anm.] Sundelin reste runt i finske Lappmarken ända bort i Kemi, Torneå och Kuusamo, säljande torsk, valrosstänner och andra ishavsvaror og förde med sig hem smör, läderdon från Kemi, kängor og seltyg.» (Kilde: Sigrid Skarstein, «Butikken på hjørnet». 1998).

Det var svært vanlig å frakte varer med rein, uansett kulturell tilhørighet. Esbensenfamilien, som da var Vadsøs mest velstående familie, hadde egne rein i stall for å frakte varer, selv om familien var norske.

Eiendommen ble i 1935 kjøpt av Mathis Kumpula, og fikk dermed tildelt navnet Kumpulagården.