Bernt Isaksen oon Tromssan kvääniseuran toinen johtaja. (Kuva: Mieitte)
Han opplever liten politisk vilje for å løfte det kvenske og til å redde det kvenske språket, og frykter at kvenene vil bli viet for liten plass i rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Frank Halvorsen / Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg synes det er veldig bra, og veldig fint at han legger vekt på det og fokuserer på det. Samtidig ser jeg jo at det kvenske veldig ofte kommer i skyggen av det samiske.
Det sier nestleder i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, i en kommentar til Ruijan Radio etter at leder i Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten, slapp «samisk bombe», slik VG omtalte det før helgen.
Kort fortalt var «bomben» at fornorskningen fortsatt pågår.
Store forskjeller
Han sier at det er store forskjeller på ressursene til det samiske og kvenske:
– Det samiske har omtrent 1,2 milliarder til å styrke blant annet den samiske kulturen, og det er mye. Det kvenske har cirka ti millioner, så det er stor forskjell, sier han.
Videre påpeker Isaksen at kvenske kulturminner ikke har det samme vernet som samiske.
Det faktum at Sametinget vedtok å støtte sidestilling av samiske og kvenske kulturminner i desember 2016, hjalp dessverre ikke. I dagens lovverk blir samiske kulturminner automatisk fredet hvis de er eldre enn fra 1917, mens kvenske kulturminner fredes automatisk dersom de er eldre enn fra 1537.
– Jeg har også vært med og jobbet med tilbakemelding og høringsinnspill i forbindelse med læreplanen som nå er satt i verk i skolen. Vi jobbet blant annet med å få det kvenske inn, blant annet i samfunnsfag og andre områder. Det kvenske er kun med som ei bisetning i veldig mange rapporter.
Les også: Kvenske kulturminner – Ikke så viktig likevel?
– Min opplevelse er at det generelt sett er liten politisk vilje til et reellt løft for det kvenske, og for å få berget blant annet det kvenske språket, sukker Isaksen.
Stikk til kommisjonen
Isaksen sier at Høybråtens utspill på mange måter er positivt, men opplever samtidig at det kvenske veldig ofte blir tatt med som et lite parantes.
– Jeg skulle ønske det kom litt mer fokus på at fornorskningen overfor kvenene stadig pågår, sier Isaksen.
– Mener du at det samiske har fått et stort fortrinn også i forsoningskommisjonens arbeid?
– Ja, og det ser man bare på utvalgsmedlemmer og hvordan utvalget er satt sammen, der ser man en hovedvekt på det samiske, sier han, og legger til:
– I de uttalelsene man har sett over tid fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, har man med det kvenske for å ha ryggen fri, men det er med som ei bisetning.
Les også: Hva kan forsoning innebære?
– Du er ikke redd for at det er bare medias som har vinklet på det samiske, for at det er mer spennende enn det kvenske?
– Nei, det tenker jeg ikke.
Ingen motstander
Isaksen ønsker ikke å bli misforstått:
– Bare for å være veldig klar: Det samiske har behov for revitalisering, for midler og behov for vern, og jeg er ikke i mot det på noen som helst måte. Jeg synes det er svært positivt, og har selv bodd i Karasjok i 17 år, og har sett behovene, sier han.
– Det river bare litt i mitt hjerte at det kvenske blir underkommunisert og ikke anerkjent. Kvenene har ikke fått noen unnskyldning på noen som helst måte for den harde fornorskningstiden som har vært.
Isaksen etterlyser et reellt oppgjør, og sier at fornorskningspolitikken overfor kvenene fortsatt pågår, spesielt i forbindelse med kulturvern og språk.
Frykter for rapporten
– Man har ikke en forståelse av historien, og det er litt for dårlig at det kvenske enda er med som en parantes i Sannhets- og forsoningskommisjonen. Jeg er spent på rapporten som kommer og hvor stor plass det kvenske blir viet. Jeg frykter at det vil få litt for liten plass utfra størrelsen på minoriteten, sier han.
– Det er min personlige frykt, sier Isaksen.
Les også:
