– Kunne ikke ønsket meg mer

Etter mange års skriving ble det gjennombrudd for Ingeborg Arvola. Forfatteren sier hun stortrivdes på Kvenfolkets dag i Alta.  (Foto: Arne Hauge)

 

Den rørte ved noe i forfatter Ingeborg Arvola, tilstelningen på Campus Alta den 16. mars.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det var fint å være med på seminarene, og den offisielle åpningen etterpå hadde flere taler som gjorde meg rørt.

Det sier Ingeborg Arvola, nylig fikk hun sitt store gjennombrudd som forfatter. Hun sier hun også likte de kulturelle innslagene på Campus Alta denne vinterdagen, Kvenfolkets dag. Inkludert den vakre og samtidig morsomme spillingen på sag, i regi av musiker Andreas Fliflet. Selv skulle forfatteren i ilden noe senere i programmet, hvor hun definitivt slapp å knive om publikums oppmerksomhet. Folk fulgte villig med.

– Ja. Etterpå fikk jeg lov til å snakke om boka mi i et bokbad, og da kan man ikke ønske seg mer på Kvenfolkets dag, sier hun.

Bokbadingen ble besørget av Silje Solheim Karlsen fra UiT, en litteratursamtale særlig knyttet til nettopp «Kniven i ilden», Arvolas siste bok og altså en braksuksess.

Treffer mange

– Så alt i alt var det en stor dag også for deg?

– Ja. Det ble mer rørende enn jeg egentlig skulle tro.

– Du har jobbet i mange år og gitt ut et tyvetalls bøker, men det er altså først nå når du skriver om det kvenske at det for alvor løsner?

– Det er jo ei litt annen type bok. Mer rik og større enn det jeg har skrevet før. Men ja, den treffer mange. Kanskje man har kvensk familie, eller er både kvensk og samisk og finsk og norsk, så det er mange som kan føle tilhørighet.

– Boka vant Brageprisen, nå er den nominert til Nordisk råds litteraturpris. Hvordan er magefølelsen?

Ærefullt

– Magefølelsen er at jeg allerede har vunnet en pris. Jeg tenker egentlig ikke så mye på det, om jeg skal vinne eller ikke vinne. Jeg synes det er gøy at det er lenge til man får vite det, den er nominert helt til 1. november. Og så kommer den uansett alltid til å være en av dem som var nominert i år.

– Det er ikke bare bare å klare å bli nominert?

– Nei, det er kjempestort. Det er veldig ærefullt, og man følger med på dem som har vært nominert, sier Arvola.