Vi higer etter fakta om det som skjedde i nord under 2. verdenskrig, simpelthen fordi vi er opptatt av anerkjennelse og synliggjøring av den fantastiske innsatsen mange sto for i denne krisen fra 1940 til 1945.
Da bør det ikke være mindre naturlig at vi søker sannheten om flere generasjoner med usynliggjøring og fornorskning av urfolk og minoriteter.
Det handler om legge grunnlag for identitetsfølelse og stolthet, følelser som ofte kan være godt gjemt etter mange års usikkerhet. All ære til SV som har gått i bresjen for en Sannhetskommisjon som kan pusle noen av brikkene på plass.
I stedet har vi opplevd at representanter for myndighetene har advart mot en kommisjon som kan skape forventninger om rettigheter og erstatninger. Vi synes ikke det er grunnlag for å skape en slik mistenkeliggjøring av kvenske organisasjoner. En kunnskapsbasert tilnærming handler først og fremst om å kartlegge sannheten, fjerne myter og etablere et grunnlag for vitalisering av både språk og kultur. Verdier som er truet.
Bare det å drive en kvensk avis fungerer som limet i et sårbart miljø, og utgangspunktet må være at fakta vil styrke den selvtilliten og den bevisstgjøring som trengs for å jobbe videre, med kulturuttrykk, politikk og organisasjonsarbeid.
Den svenske filmen Sameblod om rasisme og rasebiologiske strømninger i Skandinavia på 1930-tallet har skapt følelser. Regissør Amanda Kernell bruker et lavmælt bildespråk for å fortelle om 14 år gamle Elle Marja som ble utsatt for etnisk og strukturell brennmerking. En påminnelse om at sår ikke leger seg selv. Det trengs kunnskap og diagnoser, før man utsteder resepter og behandling.
Vi mener norske myndigheter bør gå foran i arbeidet med å kartlegge den fornorskning og assimilering som fikk så store konsekvenser for både samer, kvener og andre grupper, simpelthen fordi det vil representere en klar og utvetydig beskjed om at historien tas på alvor.
Historien er ikke noe man kan viske vekk. Vi tror tvert imot at kunnskap vil skape gjensidig forståelse, ikke minst i nord der tre stammers møte har vært noe mer enn honnørord. Vi tror fakta skaper erkjennelser, som igjen er frøet som trengs for å skape forsoning og vekst.
