– Kunnskap og kartlegging er avgjørende

– Spor etter kvensk kultur og kvenens liv representerer en viktig historie i Nord-Norge, og vi ser fram til å bli bedre kjent med hva som finnes bevart, sier Riksantikvaren. Nå står flere tjæremiler i fare for å bli rasert på Skillemoen. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

Riksantikvaren håper den nye fredningsstrategien vil bidra til økt kunnskap hos alle som arbeider med forvaltning av kvenske kulturminner.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– Generelt kan vi si at kunnskap og kartlegging er avgjørende for at man får tatt vare på de viktigste kulturminnene. Vi håper at prosjektet som nå er startet opp vil bidra til økt kunnskap hos alle som arbeider med forvaltning av kvenske kulturminner, svarer avdelingsdirektør hos Riksantikvaren Hanna Geiran på spørsmål om hva som kan og bør gjøres for å hindre at flere kulturminner som tjæremilene på Skillemoen, ødelegges.
Hun sier videre at kartlegging er blant de største utfordringene i forhold til vern av kvenske kulturminner.
– Kartleggingen av hva som finnes av kvenske bygninger og andre objekter er et viktig arbeid. Spor etter kvensk kultur og kvenens liv representerer en viktig historie i Nord-Norge, og vi ser fram til å bli bedre kjent med hva som finnes bevart. Når vi vurderer fredning så er det viktig at eiere inkluderes i prosessen; vi ønsker et godt samarbeid med eierne i alle fredningssaker. Vi vurderer også bygningenes tilstand, og hva som må gjøres av reparasjoner og utbedringer som et ledd i alle fredningsprosesser.
Riksantikvarens fredningsstrategi ble vedtatt i februar i år, og her er de nasjonale minoritetene blant de ti øverste satsningsområdene. Til nå er det fredet seks kvenske anlegg med til sammen femtini enkeltminner.
– Fremover vil Riksantikvaren kontakte kvenske organisasjoner for å etablere samarbeid. Det er viktig å jobbe tett med de kvenske organisasjonene for å finne fram til kulturminner som skal vurderes for fredning etter kulturminneloven. Dette arbeidet ser vi fram til, sier Geiran.