Arne Helstrøm Jørgensen. (Kuva: Kita Eilertsen/Altaposten)

 

Båtbygger Arne Helstrøm Jørgensen fra Alta har vært mentor i oppstarten for Reisabåt-prosjektet. Han deler gjerne sine maler til alle som ønsker å bygge elvebåt.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

I Nordreisa pågår det for tiden et båtbyggeprosjekt, hvis hensikt er overføring og ivaretakelse av kunnskap om tradisjonell båtbyggeskikk. I dag er de fleste båtene på Reisaelva laget av plast, og den lokale kunnskapen om å bygge Reisabåten i tre er mer eller mindre borte.

Les mer om Reisabåt-prosjektet: Et kvart århundre siden sist

Situasjonen er såpass skral i Nordreisa, at prosjektet så seg nødt til å hente mentorhjelp utenfra. Da var ikke Tor Inge Lethigangas og Arne Helstrøm Jørgensen, som begge bygger båter i Alta, tunge å be. Det er prosjektleder Ottar Remmen svært glad for:

– Hjelpen har vært gull verdt for oss, og vi er veldig takknemlig for det, sa Remmen om bidraget fra finnmarkingene.

Bidro i startfasen

Ruijan Kaiku har snakket med den ene mentoren, Arne Helstrøm Jørgensen, for å høre hva han tenker om prosjektet og situasjonen rundt tradisjonskunnskapen.

– Jeg synes prosjektet er storartet, all den tid tradisjonen er i ferd med å dø ut. Det vi har bidratt med i Nordreisa er å sparke dem i gang, sier båtbyggementoren.

– Kommer reisaværingene til å klare seg, nå som de er overlatt til seg selv?

– Det er klart, det går helt fint. Folk har bygd til alle tider, de må bare tørre. Det at folk ikke tør å prøve er nok det største hinderet. Vi har forsøkt å gi dem troen på at de skal klare det. Det er bare trevirke, og de har de verktøyene de trenger. Deltakerne bestitter dessuten relevante kunnskaper fra før, sier Jørgensen.

Lærte byggekunst fra en rørlegger

Jørgensen forteller at han lærte å bygge båt for om lag førti år siden. Mentorene den gangen var en rørlegger og en maler som bygde et par båter i året. Han fikk også kopi av deres maler.

– Rørleggeren sa til meg: «Du er jo snekker, dette er ingen sak for deg». Samtidig kjente jeg til noen med ti tommeltotter som klarte det, og tenkte at da skal jeg også klare det, sier Jørgensen.

Til tross for at han i utgangspunktet bare skulle bygge til seg selv, sier båtbyggeren at han har bygget «noen titalls båter» på bestilling, for det meste til kjentfolk. Han anslår at han bygger 2-3 båter per år.

– Hvor mange er det som bygger båter i Alta i dag?

– En håndfull, kanskje. Antallet er i alle fall i en mindre skala.

Tviholder ikke på malene

En håndfull er ikke så mange, og når Ruijan Kaiku spør Jørgensen om Reisa-prosjektet kunne vært aktuelt i Alta også, svarer han slik:

– Det er nok et behov, i alle fall er det bare et spørsmål om tid før det er det. Men det krever sin mann med søknader, dokumentasjon og den biten der, det er ikke gitt til alle. Jeg er snart 65 år, så her må yngre krefter trå til.

– Vi er langt inne i framtiden med Reisa-prosjektet. Det er storartet om noen fortsetter, omså bare én eller to av dem. Det kan fort skape en smitteeffekt, sier Jørgensen.

– Jeg har et håp om at flere skal bygge, og har allerede delt kopi av mine maler videre. Jeg tviholder ikke på dem, det ville være tåpelig, så det kan hvem som helst få. Denne kunnskapen bør være et felleseie.

Skal ferdes stillferdig

Jørgensen har ikke tenkt så nøye over hvorfor det er så mange plastbåter i Reisa, og ikke i Alta, men anslår at 50 til 70 prosent av bruken i Alta handler om fiske, og at kanskje den tradisjonen ikke er like stor på Reisaelva.

– I Reisa handler det kanskje mer om frakt, og det å komme seg fram og tilbake, sier han.

At det er noe eget med trebåter er ikke Jørgensen i den minste tvil om, og trekker blant annet fram mykere lyd og den gode lukten.

– Man blir litt «ruset» av det, sier han.

Han mener det er «rammel og skrammel» i plastbåtene, og at trebåten passer som hånd i hanske til den oppdragelsen han har fått:

– Vi er oppdratt til å ferdes stillferdig langs elva. Det er en måte å vise resptekt for naturen på, og det er det vi er opplært til, sier han.