.
Det ble bygget offentlige badstuer etter kvensk modell i hele landet helt fram til krigen.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
I beretningen om Sundhetstilstanden i 1920 «Levemåte, Økonomiske og hygieniske forhold» står det om Finnmark at «Renligheten i det hele dårlig. Kvænene synes her å stå høist. I Nord-Varanger, Vadsø lægeedistrikt kan de gå lange veier for å få sine badstubad. Her ligger den norske befolkning efter.» I Vardø fins to kvenbad, i Kistrand ett og i Kirkenes en badstue for verkets arbeidere.
Mer enn 30 offentlige badstuer
I beretningen om Sundhetstilstanden og medisinalforholdene for 1926 kapittel 4. «Offentlige varmbad i 1926. Établissements des bains chauds publics» nevnes det mer enn 30 offentlige badstuebad i Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Syv av de offentlige badstuene er i Troms og Finnmark.
«I Målselv er der i 1926 åpnet et kvenbad av Dølen ungdomslag. Søkningen har vært god. I Skibotten i Lyngen har sanitetsforeningen oprettet en badstue som er åpen hver lørdag. Søkningen opgis å være god.»
«I Kistrand er Lakselv badstue, tilhørende skoleinternatet, også tilgjengelig for almenheten. I Karasjok er der et badstuebad som er kombinert skole og folkebad.»
«I Karlebotn i Nesseby er der i 1926 bygget et meget bra badstuebad med bidrag av dr. Rømckes legat. I Vardø er der 3 kvenbad og et kommunalt karbad. Fra Tana meddeles et der visstnok ikke er nogen offentlig badeinnretning, men mange private kvenbad i bruk.»
Tar ikke helt av likevel
Noen steder er det ungdomslaget som driver badstua, som i Aure og i Meråker. Noen badstuer er visst bedre enn andre: «Trondhjem har 2 gode badstuebad.» og at «I Himmelvik er der 2 ganske bra badstuer.»
Bruken av badstuene blir kommentert: «I Fyresdal er der en badstue som er åpen hver 14de dag, og som blir ganske flittig benyttet.» «Av b a d s t u e r nevnes 1 i Landvik, 1 i Fjære og 1 i Åmli kirkebygg. Disse blir dog ikke større benyttet.»
«På Os er der et utmerket innrettet kar-, dusj og badstuebad åpent 3 ganger i uken. Søkningen er dog liten.»
«I Sandane er et badstuebad som blir ganske flittig benyttet av en fast liten stokk.»
«I Overhalla er et par badstuebad, med de brukes lite.»
Fire år senere, i beretningen for 1930, blir ikke badstuene nevnt i det hele tatt, men en badstu dukker opp igjen i 1936: «I Hordaland er det i Kvinnherad åpnet et nytt badstubad i Rosendal.»
Nasjonalt saunaprosjekt av NKS
Det virker litt rart at verken kvenbyen Vadsø eller kvenbygda Vestre Jakobselv er nevnt i statistikken for offentlige bad i 1900 eller 1926.
Einar Niemi har en forklaring til dette: Kvenene hadde så mange private badstuer, at det ikke var behov for offentlige badstuer. Men det var kvenbadstuene og kvenene sin badstubruk som inspirerte og var modeller for den norske badesaken i første halvdel av 1900-tallet.
– Norske kvinners sanitetsforening (NKS) stiftet lokalforeninger i Nord-Varanger og Vadsø svært tidlig, alt i 1909. På landsbasis iverksatte NKS et badstuprogram fra 1920 til 1930, kanskje etter inspirasjon fra Nord-Varanger NKS som bygget den første offentlige badstua på Ekkerøy samme år foreningen ble stiftet, i 1909, forteller Einar Niemi.
Ekkerøy var og er et norsk fiskevær.
– I de nærmeste åra etter bygget foreningen offentlige badstuer i Kiby (norsk), Krampenes (norsk), Salttjern/Salttijärvi (kvensk), Golnes/Kulleselva (kvensk) og Skallelv/Kallijoki (kvensk), til tross for at det i de kvenske bygdene selvsagt fantes private sauna fra før. Men i Vestre Jakobselv (Annijoki) og i Vesisaari (Vadsø) fant foreningen ut at det var så mange og gode saunaer at det ikke trengtes offentlige bad. Det framgår av mitt materiale helt tydelig at når badstuprosjektet begynte her så tidlig, skyldtes det kjennskap til og inspirasjonen fra den kvenske sauna-bruken. På denne måte ble faktisk NKS’ nasjonale prosjekt inspirert av kvenmiljøene i Varanger.
Brodahls badstuovn
NKS sin badstuprosjekt var landsomfattende.
– Det første eksempel på kvenbad i Sør-Norge støttet av NKS er i 1906 i fjellbygda Tydal i Sør-Trøndelag, ikke langt fra grensen mot Sverige. Tegningene ble formidlet via skoledirektøren i Finnmark, og der det ble bygd hele fem «Finnmarksbad» som det også ble kalt, forteller Einar Niemi.
– Men i Sør-Norge ble nok ikke sauna-bading noen stor suksess før andre verdenskrig, kanskje fordi tradisjonen her var brutt og at det fantes moralske fordommer. NKS kom derfor mest til å støtte mer moderne bad i bygd og by i Sør-Norge, mens det altså ble bygget mange kvenbad av NKS i Finnmark.
Norge hadde også egen produksjon av badstuovner.
– I Oslo ble Brodahls badstuovn lansert i 1939 og ble en stor suksess i de første åra etter krigen. En slik ovn ble montert i de aller fleste offentlige NKS-badstuene i alle fall i Nord-Varanger; jeg selv husker det godt. Brodahl produserer faktisk badstuovner fortsatt den dag i dag, men i en helt annen design enn til å begynne med, sier Einar Niemi.
Les også: De innovative kvenbadene skulle fremme norsk folkehelse
Trackbacks/Pingbacks