Kvenbyen på Kreta

Kristian Johnsen ser tilbake på den spennende historien fra Kåfjord, om navn, steder og sosiale forhold. (Foto: Arkiv/Altaposten)

 

Kristian Johnsen er tilbake på Kåfjord og det som skjedde for snart 200 år siden.

 

Kristian Johnsen
skribent for Altaposten

 

Sommeren 2026 er det 200 år siden The Alten Copper Works startet opp med kobbergruvene i Kåfjord. Jubileet bør brukes til å dokumentere og formidle historien om kobberverket til nye generasjoner altaværinger. Mange av de sentrale områdene hvor gruvedrifta foregikk er for ettertida godt dokumenterte både gjennom plansjeverk og tegninger i forbindelse med Gaimarekspedisjonen og av fotografier fra 1880-tallet og utover. Et sentralt område, kvenbyen på Kreta lengst inne i fjorden, finner man imidlertid lite dokumentert gjennom gamle bilder. Hvordan var bebyggelsen i kvenbyen? De tuftene man i dag finner på vestsida av munningen av Mathiselva er relativt beskjedne.

Fotografier fra Kåfjord

Under et søk på digitalt museum etter fotografi av Kåfjord, kom jeg for et par år siden over et fotografi som forbauset meg. Fotografiet var tatt av antikvar Anders Ragnar Bugge i 1931 og viste bygninger som jeg ikke hadde sett på tidligere fotografier av Kåfjord. Var dette bygninger som stod i Kåfjord så sent som i 1931?

Bildet viser to store tømmerhus, en større murbygning og en form for verkstedbygg med dører på langveggen. Bak det ene tømmerhuset i venstre bildekant ser man en bratt fjellvegg og bak klessnorer i høyre bildekant ser vi en litt lavere fjellrygg. På grunn av formen på fjellene tenkte jeg – dette kan bare vært tatt av bebyggelse på Kreta i Kåfjord.

Den større murte bygningen er åpenbart murt opp av slaggstein av samme type som slagstein fra det eldste smelteverket som var i drift fram til 1878. Dette underbygger at fotografiet kan være fra Kåfjord. De to tømmerbygningene synes å være relativt nye bygninger. Spesielt det ene, med ark og en spesiell takform, synes det å være bygd i sveitserstil.

Jeg har også funnet et annet fotografi som et tatt på våren en gang det fortsatt var bebyggelse i Kvenbyen på Kreta. Fotografiet er litt uklart, men man kan se at det er to husklynger ut mot elveosen. Den til høyre kan være bebyggelsen som vi ser på hovedbildet. Fjellene i bakgrunn stemmer godt overens på de to fotografiene.

Skolen i kvenbyen

Utfra størrelsen og vindusplasseringene i murbygningen er det nærliggende å anta at dette må ha vært bygningen som huset kvenskolen. Skolen i Kvenbyen i Kåfjord ble startet opp i 1839 og regnes som Nord-Norges første småbarnskole. Dette er det samme året hvor smelteverket kom i drift og det er derfor mulig at skolebygget som pastor og misjonær Niels Stockfleth beskriver da han besøkte skolen 15.4. 1841 er bygningen på fotografiet fra 1931:

«Verket har bygd asylet et rommelig hus som inneholder en bolig for læreren og et lokale for barna. Det var en glede å kunne konstatere barnas utvikling og å formidle en liste til Woodfall over eksamensresultatene for de mer enn 40 barn, som hadde mye å takke han for» (iflg. Arvid Moberg s. 67). Jeg har ikke klart å finne sikker dokumentasjon på at huset av slakstein på fotografiet er den gamle skolebygningen og håper at noen av leserne kan være til hjelp med å få dette avklart.

Husene i kvenbyen

De to bolighusene som vi ser på fotografiet fra 1931 er åpenbart ikke blant de opprinnelige bygningene som kobberverket begynte å sette opp i 1835 for de kvenske arbeiderne ved verket. I 1840 bodde det allerede omkring 400 mennesker på Kreta eller Krettanpää, som var det kvenske navnet på stedet. I juli 1840 besøkte Otto Th. Krogh kvenbyen og han beskriver da husene. I Altas historie, bind 2, gjengir Jens Petter Nielsen Kroghs beskrivelse av husene:«Uten noen forhåndsvarsel gikk han inn i et par av hyttene og ble virkelig overrasket over den orden, renslighet og «saa at sige velbefinnende» som hersket der inne. De enetasjes hyttene var avdelt i to rom. Det ene tjente som soverom for hele familien, det andre som arnested og dagligstue. Gulvet var renvasket og bestrødd med bar, trestolene og hyllene, der det stod melkefat, var rett og slett snøhvite.»I artikkelen ble det opplyst at det i 1840 også var tre til fire badstuer på stedet. Dersom vi antar at det var gjennomsnittlig var sju medlemmer i hver familie, måtte det i 1840 ha vært rundt 50 hus på stedet. Allerede i 1836 ble det bygget ei bru over Innerstrømmen for at kvenene skulle kunne ta seg frem til verket til fots.

Husene til Nalki

Men hvilke hus er de to større bolighusene som vi ser på fotografiet fra 1931? Det vi vet om kvenbyen er at svært mange av kvenene flyttet fra Kåfjord da driften ble redusert og til slutt ble stanset i 1878. Noen flyttet til andre gruveanlegg i Norge og mange emigrert til Amerika. Mellom 1867 til 1900 finner vi mange med kvenske navn i listen over emigranter til Amerika. Om eiendommene som tilhørte verket vet vi at Lauritz Heitmann, som hadde vært handelsmann ved verket i den siste driftsperioden fra 1896 til 1910, kjøpte det meste i 1912. I 1918 kjøpte «det offentlige» flere eiendommer i Indre Kåfjord fra Heitmann for kr. 40.000.

Eiendommen som ligger på Kreta heter i dag «Lyngheim», g.nr. 15, br.nr. 64, (gamle 3/63). Ifølge grunnboka for eiendommen ble den fradelt 15.10.31 fra Landbruksdepartementet til lærer Ole Nalki. I Altaboka 2004 finner vi artikkelen «Ole Nalki – læreren og militærmannen».

Her skriver Ranveig Pedersen: «I den tiden de var flere, kunne de rekke over enda mer. «Nalki sine» drev med revegård på Kreta, der den mye omtalte «kvenbyen» lå mens kobberverket var i drift. De bygde seg hus der, et av de såkalte boligbankhusene. Straks snøen ble borte om våren og det ble såpass varmt i været at de kunne ta budskapen – hest, ku, katt og hund – med, flyttet de til Kreta og bodde der hele sommeren. De dyrket et stort område til slåttemark og drev med innhøsting hvert eneste år».

Er de to tømmerhusene på fotoet hus som Ole Nalki og hans familie bygde på Kreta? I grunnboka for eiendommen finner vi ikke dokumentasjon på at Nalki tok lån for å bygge bolighus. At fotoet av Bugge i følge opplysningene om bildet ble tatt i 1931 og at «Lyngheim» først ble fradelt i 1931 tilsier at dette ikke kan stemme. Noen annen forklaring enn at dette må være Nalkis hus har jeg ikke. Kanskje var Bugge i Alta senere enn 1931.

Stedsnavnet

I dag kaller vi området på vestsiden av munningen for Mathiselva for Kreta. Navnet er åpenbart en forkorting av det kvenene kalte kvenbyen ved Mathiselva – Krettanpää. Oversatt til norsk blir det Gretaneset. Mange har spekulert på hvem denne Greta har vært. Når man gransker navn på kvinner som bodde i kvenbyen, blir man slått av hvor mange som har hatt navnet Greta. Flere av oss som har spekulert på navnet, har stilt spørsmålet – var det fordi det bodde så mange med navnet Greta i kvenbyen at området fikk dette navnet?

Ved folketellinga i 1865 var det i Kåfjord seks kvenske kvinner som hadde Grethe/Grete/Greta som fornavn og ni som hadde Grethe/Grete/Greta som mellomnavn. Blant de første som kom til Alta, som het Grethe og bosatte seg i Kvenbyen, finner vi bl.a.:

1. Grethe Andersdatter, f. 1819 i Sverige, kven som kom til Kåfjord i 1835. Hun var gift med Salomon Hansen Karpani. De hadde datteren Marie til dåp i 1840.

2. Grethe-Kaisa Pedersdatter Isaksen, f. 1816 i Sverige, kven som kom til Kåfjord i 1837. Hun var gift med Nils Isaksen. De hadde Johan Petter til dåp i 1939 og Isak i 1841.

3. Grethe Susanne Huru, f. 1804, kven som kom til Norge i 1836. Hun var i 1875 gift med Anders Huru, f. 1803 i Kuivaniemi Finland. Hun var f. 1803 i Neder Torneå. Anders Huru dør 2.8.1876 70 år gammel. Hun begraves som enke i Kåfjord 17.5.1879.

Ved folketellinga i 1875 bodde det 11 kvenske kvinner i Kåfjord som hadde Grete/Greta som fornavn. To av dem bodde fortsatt i Kvenbyen. Den ene, Greta Johanna Johansdatter, f. 1846 i Nedre Torneå, var gift med Johan Petter Daniloff. Den andre, Greta Helena Johansdatter, f. 1848 Kåfjord, var gift med Abraham Aho. Greta Johanne Daniloff har vært antatt å være et mulig opphav til stedsnavnet.

I desember 2014 var Kreetanpää månedens navn i Kvenskestedsnavn.no.

Her skrives det bl.a.:

Hva slags navn er så Kreetanpää? Dette navnet har to navneledd, nemlig Kreetan- og -pää. Navnet har kvinnenavnet Kreeta (eller Kreetta) som utgangspunkt, og det er en bøyd form av navnet som er førsteleddet. Kreeta er den kvenske og finske formen av vårt Greta, men skrivemåten av det norske lånenavnet «avslører» ikke noe personnavn. Navneleddet pää er vanlig som etterledd i stedsnavn; det finnes i gårdsnavn, i navn på fjell, på skogsområder og på slåttemarker, og det betyr ‘ende, slutning, forhøyning’.

Om navnet Kreta har sitt opphav i en eller flere kvenske kvinner som het Greta er fortsatt usikkert. Men at mange av de kvinnene som levde i Kåfjord i gruvetida, hadde bein i nesa er det liten tvil om. De arbeidet i hjemmet, med barna, med husdyr, med hage, med sanking av bær og ved – og ikke minst med knusing og sjeiding av kobbermalmen. Det er kanskje derfor ikke så rart at vi har stedsnavn som Kreta, Kaisa, Kristinebekken, Ragnabakken, Barbrodalen, Maritsgruva, Annasvann og Karinaberget i Kåfjord.

Skrevet av Kristian Johnsen

Gjengitt i Ruijan Kaiku med tillatelse fra skribenten