Kvenen bak polarheltene

 

 

Av alle norske polarhelter er Hammerfest-kvenen, kokken Adolf Henrik Lindström minst kjent. Lindstrøms venner vil løfte han i lyset.

Det var ikke så rart at den unge Lindström valgte et liv på ishavet: Svært mange av ishavsfolkene i den tiden – siste halvdel av 1800-tallet – var enten finskfødte eller kvener.
I årene 1898 til 1916 seilte han som kokk i både Fram og Gjøa, med Fridtjof Nansen, Otto Svedrup og Roald Amundsen, på ekspedisjoner både i nord og i sør, Nordvestpassasjen, Grønland og Sibir. I dagbøkene omtaler polarheltene han som blid og sosial, dyktig i faget, en god støttespiller og en humørspreder.
I motsetning til det bildet som ofte tegnes om kvener i litteraturen må Lindström framstå som en særdeles god kvensk attraksjon.

– Dette må gjøres kjent!
– Han fikk de beste skussmål både fra sjefene og mannskapene. Aldri et ondt ord om han! sier Bjarte Dahl fra Oslo.
Dahl har lest mye polarlitteratur. Han kjenner historiene og kontaktet RK etter at han fikk vite at folk i Hammerfest vil ære Lindström.
– De må gjøre det kjent at Lindström også var kven! sier Dahl.
Roald Amundsen gir kokken æren for at det gikk bra med ekspedisjonene. Kokkens innsats var avgjørende ikke minst for at de fikk aldri mangelsykdommer. Ekspedisjonsmedlemmene levde tett og ofte monotont liv i ekstreme forhold, og der klarte Lindström å bryte kjedsomheteten og trylle fram en variert meny og små overraskelser.

– Lindström var det første mennesket i verden som hadde seilt både nord og sør for det amerikanske kontinentet. Han har vært flere år i polare strøk enn noen av sine sjefer. Han er verdenskjent! Hvor mange kvener har fått både St. Olavs orden og statspensjon? Han er helt spesiell, sier Bjarte Dahl som har sitt kvenske opphav fra Børselv.

Vil ha statue av polarhelten
– Foreløpig har vi fokusert på Adolf Henrik Lindström som person og at han var født i Hammerfest, sier Knut-Arne Iversen i foreningen Lindströms venner, og som også er daglig leder i Hammerfest Turist AS.
Foreningen mener at Lindstrøms betydning er sterkt underkommunisert.
– Han var en av de første som ble spurt da en ny ekspedisjon ble planlagt. Likevel fikk han ikke den samme oppmerksomheta som de fem som var på sydpolen. Ikke heller på Fram-museet i Oslo har han fått så mye plass som han fortjener, selv om de er veldig glad i han der også. Vi ønsker å hedre hans store innsats for polarekspedisjonene og gjøre han bedre kjent, forteller Iversen.
Foreningens mål er å få en statue av Lindstrøm i Hammerfest sentrum. Som en del av finansiering har de fått produsert pins til salgs, og en nettside, polarkokken.no vil komme. De trenger en million kroner.

Både kven og hammerfesting
Iversen er ikke fremmed for tanken om å trekke det kvenske tydeligere fram.
– Hans kvenske bakgrunn var jo med å forme han som menneske. Han var både kven og en hammerfesting, konstaterer Iversen.
– For den kvenske befolkninga vil det nok være viktig å få dette fram i lyset. Og hvis det kan bidra med å fremme den kvenske kulturen, er det bra.
– Mange finske turister besøker jo Hammerfest om sommeren. Burde dere få oversatt noe av informasjonen til kvensk eller finsk?
– Vi har egentlig ikke tenkt på Lindström og den fremtidige statuen som en reiselivsattraksjon, men vi har planer om å oversette informasjon om han til engelsk, så hvorfor ikke til finsk eller kvensk også, sier Iversen.
Som et apropos: Knut-Arne Iversen forteller at Lindströms polfarerkollega Helmer Hanssen var onkel av hans bestefar.
I Tromsø blir Helmer Hanssen beregnet som en tromsøværing.
– Nei, de var jo fra Andøya, fra Bjørnskinn! sier Iversen.
Det er jo viktig med røtter og hvor man kommer fra.
Hadde en datter i Lyngen
En annen side av Lindstrøm, som ikke er kjent i det hele tatt, er at han hadde en datter i Lyngen. Barnets mor var tjenestepige Marianne Hansen. Foreldrene var ikke gift. Barnet var født 13. september 1898 og døpt hjemme tre dager gammel. I kirkeboka står det at faren var for tiden på nordpolekspedisjon med Sverdrup.
Lille Hilma Agnhilde Lindstrøm døde nesten fire og et halvt år gammel, den 5. mars i 1903 og ble begravd i Lyngen 1. juni. Alt dette kan leses på nettet på Registreringssentral for historiske data ved UiT > Kirkebok  > Lyngen > Dåp (og Begravelse).
Det var Laila Lanes på NRK Troms som gjorde oss oppmerksom om dette. Marianne Hansen var  hennes oldemors brordatter.

 

Vokste opp med kvenske foreldre i kvensk miljø i Hammerfest

Marie Mathilde Johansdatter var  22 år og  høygravid da hun ble vigslet med enkemannen Johan Hansson Lindström (44) i Hammerfest 13. mai 1866. Begge var fra Kemi og de hadde kommet til byen like på nyåret 1866.
Jan Ove Ekeberg,  som har skrevet en biografi om Lindström, Et liv i isen, forteller at  Marie   og Johan  ønsket et kvensk skriftemål og en kvensk vielse hjemme hos seg.
Barnet Adolf Henrik ble født bare noen dager etter, 17. mai 1866. Barnet var døpt hjemme, etter kvensk skikk, og dåpen ble stadfestet i Hammerfest kirke neste år.
Samme år fikk Adolf Henrik  en bror, Karl Mathias og søster Marie Jensine tett etter. Familen var fattig, det var mye arbeid og lite annet skole enn livets skole. Adolf Henrik var glad i å lese, men han var også praktisk anlagt.
Ekeberg skriver om en fattig, men lykkelig barndom hvor unggutten fikk med seg kvenenes tradisjonelle verdier:
«Adolf Henrik er en blid og vennlig gutt, og han klarer seg godt i kameratflokken. Familien Lindström holder mye sammen med andre innvandrede finner. Kvenene har sin egen læstadianske menighet.» og «Det offentlige Norge og kirken sidestiller kvenene med samer. De har adgang til å bruke sitt eget språk.»
Lindström var 15 år da han mønstret seg for første gang. Han reiste i mange båter, både på Ishavet men også sør for Polarsirkelen. Han likte seg i byssa og fikk et godt rykte, og da Fridtjof Nansen med båten Fram kom tilbake etter tre år på Polhavet i 1896, ble Lindström headhuntet på hyllingsseilasen til Kristiania. Nansen ville ha den beste maten på vei hjem. Lindström var 30 år og bestemte seg for å bli polfarer.
Det står i boka at Lindström hadde adresse i Munkedamsveien 21 i Kristiania siden 1898 og at han bodde der mellom ekspedisjonene.
I kapittelet Livet i Gjøahavn forteller Ekeberg om inuittgutten Talurnakto som blir om bord, og som får et godt forhold til Lindström som han kaller for «Henrikki» – altså etter den kvenske måten å uttale navnet på. Kanskje lærte gutten kvensk hos polarkokken?

 

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no