– Kvenene har kanskje reddet badstua her til lands?

Vi pratet med Ingri Bøe Buer på Langkaia i Bjørvika. Der heter en av foreningens bade- og badstuanlegg «Bademaschinen.» oppkalt etter et badeanlegg som ble startet samme sted så langt tilbake som i 1820. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Skal vi tippe, så tipper vi Oslo. Og spørsmålet, det er hvor i vårt langstrakte kvenland at det tas aller mest badstu.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Vel, rekord-påstanden mangler høyde for folketallet, som hovedstaden definitivt har med seg. For ser vi på badstu-økter «per capita», som det så fint heter, så går nok seieren til Vadsø og andre steder nord i landet.

Har en drøss av dem

Badstua vi besøkte i Oslo beveger seg i takt med sjøen. Den er, forenklet sagt, ei flytebrygge som ildsjeler har bygd masse rart på. Inkludert et grundig oppvarmet bygg som få er bedre kjent med enn kvenene. Badstu. Sauna. Et sted hvor folk «tar damp», som folk nordpå liker å si.

Den frivillige foreningen Oslo Badstuforening ble dannet i 2016, og har i dag mange badstuer på steder som Sukkerbiten, Langkaia og Kroloftet. Badstuer med navn som Bispen og Rådhuset, men særlig mange fuglenavn. Snipa, Isfuglen, Anda, Alken og Skarven, for å nevne noen. Badstu til folket, det er mottoet. Målet er at hele Oslo skal ha tilgang.

Vi var innom en nydelig forsommerdag ved «Bademaschinen» på Langkaia i Bjørvika. Siste tilskudd til Oslos flytende saunapark, hvor vi traff Ingri Bøe Buer, badstumester som har bak seg drøye to år på jobb for Oslo Badstuforening. Loser folk til og fra, sørger for at ting er på stell.

Mest på vinteren

– Vi har åpent nesten hele dagen. Hver dag hele året, bekrefter hun, og sier seg godt kjent med kvenene og deres ur-lange tradisjon med sauna.

– Kvenene har kanskje reddet badstua her i Norge, sier Bøe Buer. Hun sier det med et smil, men også med et snev av alvor. For eksempel ble det lengst nord i landet knapt bygd en lærerbolig på sytti- og åttitallet, uten badstu i kjelleren. Et soleklart eksempel på kvensk og norskfinsk innflytelse.

– Kvenfolket har jeg selvfølgelig hørt om, også den store rapporten som nylig ble lagt fram. Jeg leste om det i avisa, og det er utrolig viktig at det kommer fram, sier badstuarbeideren.

Anlegget vi besøkte har lange historiske bade-røtter. Den opprinnelige Bademaschinen ankret nemlig opp i Bjørvika allerede i 1820.

– Og badstu, det er like populært hele året?

– Vel, det er kanskje litt stillere nå på sommeren, sier Bøe Buer, selv om det rundt oss altså krydde av bade- og badstusugne folk. Favorittårstiden rent jobbmessig er likevel sommeren, da kan hun gå i shorts. Sole seg og ta pause i varmen i stedet for i sludd.

Anlegget i Bjørvika har to badstuer som hver tar inntil 20 personer, samt skifterom og hoppe- og stupetårn.

To enheter

– Men den fineste tiden for dem som isbader og tar badstu, det er er vinteren. Skikkelig kaldt og is på fjorden, da er det badstustemning, sier Bøe Buer, hun nytter høvet til å ønske kvener fra hele landet hjertelig velkommen til et av hovedstadens mange anlegg. Det er bare å booke dag på nettet, så er man sikret plass, rakk hun å informere.

Det kan nok være smart. Vi så folk som tuslet slukøret derfra, etter å ha satset på drop-in. Særlig turister som neppe visste bedre. Selv om drop-in både er mulig og populært, er faren for full badstu alltid til stede.

A propo full, kjørereglene i forhold til slik tørstedrikke er meget klar: Det serveres øl og vin, men kun to enheter til hver person. Brus eller vann er kloke valg, og har tradisjonelt blitt anbefalt i forbindelse med de temperaturer som ei badstu med respekt for seg selv produserer. Særlig hvis damperen inkluderer hutre-økter og blå lepper i form av et isbad.

Men det var sol fra skyfri denne dagen i Bjørvika. Pluss 16 i vannet, mildt fønende vind i håret og en voksende stim av lettkledte folk til og fra den lekre badstua ute på flytebrygga. Som vi nå forstår, det er langt i fra kun nordpå at sauna og sisu tas vare på.