Foto: Stortinget.
Godt samarbeidsklima da kvenorganisasjonene og Sametinget møtte Stortingets presidentskap.
Torsdag 25. mai møtte Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK), Kvenlandsforbundet og Sametinget nok en gang Stortingets presidentskap angående mandat og sammensetning til den forestående granskings- og sannhetskommisjon, vedtatt av Stortinget 20. juni i fjor.
– Det var et trivelig møte med god stemning og et godt samarbeidsklima, både fra de kvenske organisasjonene og Sametinget, forteller Bjørnar Seppola, leder i Kvenlandsforbundet.
Små endringer
Presidentskapet har fått i oppgave å utarbeide mandat og sammensetning av kommisjonen. Det var ikke store endringene som var gjort i den nye utkastet i forhold til utkastet fra møtet som ble holdt 15. desember i fjor.
– Det var kun gjort fire små rettinger, medgir Seppola, men vi var enige om at det fortsatt skulle være mulig å komme med innspill.
Leder i Kvenlandsforbundet, Bjørnar Seppola. Foto: Lill Vivian Hansen
Kvenene må velge kvener
Seppola forteller også at det var diskusjon om inhabilitet i forhold til hvem som kan sitte i kommisjonen. Kvenlandsforbundet er klar på at det må være kvenene som velger hvem som skal representere kvenene i kommisjonen.
– Vi ønsker ikke at Sametinget eller Stortinget er de som plukker ut representanter for kvenene – det må vi få gjøre selv, mener han, og legger til at det er de som lever i kulturen som har den sakkyndigheten som skal til for å gjøre dette.
Han mener heller ikke det er negativt eller til hinder at man kan velge representanter som har drevet med politikk og tror kvenene selv er fullt kapabel til å avgjøre hvem som skal representere kvenene.
Fremdrift
Presidentskapet tar sikte på å fremme den ferdige utkastet for Stortinget før sommerferien og arbeidet i kommisjon er tidfestet til to år. Dette tror Seppola er for kort tid til å gjøre et grundig arbeid.
Dette er i tråd med Sametingets rådsmeldem, Henrik Olsen, uttalelse til NRK Sápmi.
– Vi er av den oppfatning at det er en knapp tidsramme, fordi det er et omfattende arbeid når man skal gå i dybden i dette spørsmålet, sa Olsen.
– Vi mener det bør settes av mer tid enn det Stortinget i utgangspunktet ønsker, avsluttet han.
NRK Sápmis kommentator Nils Johan Hætta påpekte at i Canada ble det brukt seks år på tilsvarende arbeid.
– Representanter for kvener og samer mener arbeidet er omfattende og berører enkeltpersoner, lokalsamfunn og ulike regioner. Dette arbeidet vil være tidskrevende, sa Hætta.
Seppola opplyser at det ble foreslått et kompromiss med en midtprosjektrapport innen to år.
I revidert nasjonalbudsjett er det bevilget 2 millioner kroner til dette arbeidet.
Første høringsutkast finner du her.
Endringer i det nye utkastet til mandat mottatt 16. mai, sett i forhold til 1. utkastet mottatt 22. mars. Side 1, siste avsnitt ordet «fremtidsperspektiv» er rettet til «fremtidsrettet perspektiv» Side 2: på slutten av 5 avsnitt er tilføyd: «Tilsvarende skal kommisjonen se på hvilke konsekvenser fornorskingspolitikken, og de tiltak som har vært iverksatt for å bøte på eller motvirke denne, har hatt for forholdet mellom samer og kvener/norskfinner.» Side 3, slutten av andre avsnitt er tilføyd: «I denne sammenhengen er det naturlig at kommisjonen også vurderer allerede pågående tiltak for forsoning.» Side 4, sist i første avsnitt er tilføyd: «Slik kan kommisjonen ta utgangspunkt i folkenes egen forståelse av sin historie.»
