Kvenene startet hele den eventyrlige historien

Laksefisket tok av da kvenene dukket opp. Denne scenen er fra Gabofossen (Kaapu på kvensk) i Sautso den 23. august 1849. (Akvarell av J. F. Campbell)

 

For 300 år siden sto kunnskapsrike kvener sentralt i jobben med å få ordning på fisket i Altaelva.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Kvenene er en meget viktig del av vår historie, sier Karianne Johansen, styreleder for Alta laksefiskeri interessentskap, ALI. Med stø hånd skjøtter de elva og fisket den dag i dag, og anledning er deres 300-årsjubileum. Det loves mye fin markering gjennom hele 2025.

Interessenskapet ble grunnlagt i 1725. Johansen sier at det ikke var så mange som bodde i Alta på den tiden, særlig ikke nedetter selve Altadalen hvor elva renner fra vidde til sjø. Likevel, sier hun, har de mye informasjon fra tiden både før og under oppstarten.

Plutselig over fjellet

– Vi ser det tydelig i historiske notater og bilder. Folk kom til Alta for å fiske i sjøen i sesongen, så flere bodde ute langs kysten. Det var ikke så utbredt å fiske i elva på den tiden, fra 1600-tallet og framover.

– Men så plutselig kom det noen over fjellet. Det var kvenene som kom, de ønsket seg til kysten av Finnmark på grunn av nød og uår hjemme. Krig også, sier hun, og minner om at Store nordiske krig blant annet ødela hele Tornio.

Det tok ukevis å gå fra steder som Tornio og over til Alta, men lønnen for strevet var kjempefine skoger og ei fantastisk lakseelv. De fant en perfekt plass å slå seg ned, sier Johansen.

Da ble det aktivitet

Det betyr, bekrefter hun, at kvenene er mer enn bare en liten del av en større historie om Altaelva. Dette fordi det ikke var så mange som fisket der før kvenene kom. Med andre ord, kvenene må sies å ha startet historien om denne viktige lakseelva.

– Kvenene hadde med seg utrolig mye god kunnskap om fiske i elv. De hadde med seg det som på den tiden var nymotens fiskeutstyr, både godt og effektivt utstyr, og de hadde med seg elvebåter. De lange og smale som vi bruker den dag i dag.

– De kunne lære bort mye av laksefisket, og det var egentlig da det ble økt aktivitet i Altaelva, sier hun.

Det vises i myriaden av kvenske fiskeplass-navn. Navn som beskriver plassene godt. Som «Pahtakoski», pahta for berg eller fjellside og koski for foss:

I myriaden av kvenske navn

– Der er det virkelig både fjell og strøm. Plassen har også store steiner, så det krever sitt å komme seg opp med båt hvis man ikke vet hvor man skal kjøre.

– Det er kvenene sin ære at navnene har blitt til. Vi har noen plasser med norske navn også, men flest på kvensk, sier Johansen, som har brukt mye tid på å finne ut hva navnene betyr. De fleste, massevis av dem, har de klart å oversette til norsk, men noen gjenstår ennå.

– Blir navnene en del av 300-årsjubileet?

– Det blir en meget viktig del av jubileet. Det var kvenene som tok tak i fisket i Altaelva, og etterpå ble det større og større interesse, sier hun.

Den kalles Dronningen av lakseelver. Så ble da laksefisket i sin tid ansett som en kongelig særrett. Til alt hell sa den dansk-norske kongen at fisket skulle gå tilbake til allmuen, og i 1725 ble organiseringen bestemt.

Med båt ut til bålet

– Det var 34 mann på det første møtet, de ville være med å fiske. De ble delt inn i to grupper, eller elveselskaper som det heter, med 17 mann på østsiden av elva og 17 på vestsiden. Av disse var hele 14 kvenske, så de var i overtall og hadde også en dominerende posisjon på grunn av kunnskap og moderne fiskeutstyr.

Vi kjenner igjen den generelle laksefiske-delen av vår kvenske historie også fra elvesteder som Børselv, Lakselv og Nordreisa. Men i Alta den gang da, ble de to elveselskapene raskt til ett. Det sørget særlig bruken av tverrstengsel for, det krever nemlig samarbeid fra begge bredder. Men også andre metoder dukket opp da kvenene kom:

– Langt oppe i elva er det en plass som heter Parila. Det betyr lyster eller lysterstativ, en måte å fiske på høsten hvor man lyste opp elva så det tiltrakk seg laksen. De lagde bål på en svær stein ute i elva, og det var kvenene som innførte fiskemetoden i Altaelva.

– I hine hårde dager, var det kvenske eller norske stakere?

Liten og senesterk

– Mange lokale staket i elva, så det var begge deler. En av de første vi kjenner til, het Abraham Motka. Faren hans var fra Øvertorniå.

En av fiskerne brukte pensel og lerret for å skildre fisket i Alten river, og han beskrev Motka, denne første stakeren, slik:

«En liten, senesterk rødblond mann. Med tufset skjegg og på hodet ei reinsdyrslue med blå oppbrett. Hans legeme var iført en skabbete reinsdyrspels, en slags skjorte festet rundt midjen med belte hvorfra det dinglet en kniv. På bena gule komager stappet med gress, og på ryggen bar han 30 pund røkt laks. Han trasket jevnt og trutt avgårde med kort, svart pipe i munnen.»

Vi tar med at du kan lese, høre og se mer fra jubileet hvis du går inn på altaelva.no.