Kvenene styrte elvefisket

Helt fram til 2. verdenskrig var kvensk elvespråket i Alta. Fortsatt brukes mange av de kvenske navnene i Altaelva.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Altaelva er full av kvenske navn på fiskeplassene, deriblant Mikkeli, Vähäniva, Kivikoski og Patomella.
–Det at det er kvenske navn på fiskeplassene i Altaelva har noe med bruken av elva å gjøre. Den var i en lang periode veldig dominert av kvenskspråklige, forteller Irene Andreassen som til daglig jobber med kvenske stedsnavn, og har blant annet bidratt i Altaelvaboka «I storlaksens rike», historien om Altaelva og Alta Laksefiskeri Interessentskap.

Kvenene styrte elva
Mange av kvenene som kom fra Tornedalen til Alta valgte å slå seg ned i den skogrike og lune Altadalen. Der kunne de leve av tømmerhogst og jordbruk, samt hadde tilgang til den store lakserike elva. Ifølge «I storlaksens rike», syntes myndighetene det var helt greit at kvenene tok i bruk elva fordi innvandrerne hadde kunnskap om laksefiske og fiskeredskaper som til da var ukjent i området, deriblant bruk av rennegarn, rusestengsler og lystring.
I følge historieboken skal kvensk ha vært det toneangivende språket i Altadalen på 1700- og 1800-tallet, og det skal ha blitt brukt som «elvespråk» under laksefisket helt fram til andre verdenskrig.

Mange gjennomsiktige navn
Språkeksperten kan fortelle at mange av de kvenske fiskeplassnavnene sier noe om hvordan landskapet er formet.
–Et eksempel er Vähäniva som nok har fått navnet sitt fordi det er en liten strømplass der. Vähä betyr liten, mens niva er strøm eller stryk. På norsk kalles denne plassen Lillestrømmen. Kavala er også et gjennomsiktig navn. Det betyr slu eller falsk, og viser til at det stryket kan være vanskelig å forsere med elvebåt, forklarer Andreassen.
Andre kvenske navn igjen sier noe om hvordan plassen ble brukt, eller hvilken type fiske som foregikk der.

Folkelige forklaringer
Ikke alle navnene lar seg direkte forklare ut fra geografiske forhold eller hvordan elva ble brukt. I følge Andreassen er mange av de navnene vanskelige å tolke språkvitenskapelig, eller navnene har mer folkelige forklaringer.
–Noen av de kvenske navnene som vi ikke helt vet hva er, kan være tilpasninger fra samisk. Flere av de samiske navnene kan ha forsvunnet da det kvenske kom til. Samtidig har noen plasser også folkelige forklaringer, som for eksempel Viina. Viina betyr sprit, og det sies at dette var en plass hvor engelsmenn pleide å drikke brennevin. Men navnet kan også ha opphav i et eldre samisk navn, forteller hun.
Andre folkelige navn er plasser som sier noe om hvem som holdt til i området,  for eksempel  Mikkeli som sies er en slags forkortning av Mikkelin paikka, altsåMikkel sin plass.

Fornorsking
Men i tidenes løp har noen av det kvenske navnene måttet vike for norske navn eller norske oversettelser av de gamle kvenske navnene. Et eksempel er Forbygninga, som tidligere het Kivikoski (Steinfossen).
–En ser at når det kommer nye norske navn til, for eksempel Forbygninga, da forsvinner det kvenske navnet som var der, sier Andreassen.

 

___________________

SEPÄT PYYTÖMIEHET 

Alattionjovela puhutthiin suomee toisheen mailmansothaan saakka.
Kielen puhhuujiita ei melkkein ole, mutta paikannimet säilythään.
– Kainun paikannimissä näkkyy joven käyttö. Esimerkiksi Vähänivassa oon vähän vettä ja Kavala oon vaikkee paikka sivvuuttaat venheelä, kainun nimikonsulentti Irene Andreassen muistelee.
Monet Alattion kainulaiset tulthiin Tornionlaksosta. Alattiojoven laksossa oli mettää ja viljoomamaata ja joki. Heiđät toivotetthiin tervetulheeksi ko het tuothiin Alattihoon uutta kalastusteknologiaa niinko kulkuverkon, rysän ja tuulastuksen. Sen sanothaan ette ko kainulaiset alethiin pyyttäät lohta Alattionjovesta, saalismäärä nousi 20 tynnöristä sathaan tynnörhiin vuođessa.
Kainun kieli oli joven ja jokilakson pääkieli 1700-luvulta toisheen mailmansothaan saakka.
Kaikista nimistä ei tieđä mistä net oon tulheet. Jokku nimet oon muuttunheet ruijalaisiksi, esimerkiksi Kivikoskesta oon tullu Forbygninga.

______________________

.

LAKSEFISKE I GENERASJONER

Laksefiske har vært viktig næringsvei for Wisløff-familien siden forfedrene fra Tornedalen slo seg ned i Sorisniva ved Altaelva på 1800-tallet. Nå er elvefisket mest rekreasjon for Kyrre Wisløffs del.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Selv om han ikke hadde flaks på årets (2014) laksekorttrekning, møtte Kyrre Wisløff opp da fiskekortene skulle selges til lakseentusiastiske altaværinger.
–Jeg er her for å bistå en dame som skal kjøpe kort, og for å treffe folk og kjenne på stemninga, smiler Wisløff som i år ble trukket ut som nummer 3591 av totalt 3764 påmeldte i årets laksekorttrekning. 700 fiskekort blir årlig fordelt etter lotteriprinsippet i den populære Altaelva. I år var det 3064 som ikke fikk oppfylt drømmen om attraktivt fiskedøgn i en av verdens mest berømte lakseelver, deriblant kvenen Wisløff.

Vokst opp ved elvebredden
Kyrre legger ikke skjul på at Altaelva og laksefisket er en viktig del av livet hans. Han er tross alt både født og vokst opp ved elvebredden, og har arvet lakseinteressen fra sin far, som igjen arvet det fra sin far som fikk det fra sin far igjen.
–Den eiendommen som jeg har i dag er fra 1895, og jeg er fjerde generasjon som holder til der, forteller han. I likhet med svært mange av familiene som har holdt til langs elva i generasjoner, stammer også hans slekt fra Tornedalen.
  –Hva har elva betydd for deg og din familie?
–Elva har selvsagt betydd veldig mye. Det var jo et viktig bidrag til matauk før i tiden, og det at en kunne høste en så flott vare rett utenfor stuedøra var viktig. Men for min generasjon og for min sønn, så er laksefiske nok mer brukt som rekreasjon. I dag må man ikke dra til elva for å hente middag, nå er det opplevelsen rundt som er det viktigste, smiler Kyrre.

Gått i arv
Wisløff-familien har vært kjent for å ha svært god kunnskap om elvefisket, og i over hundre år har familien tjent gode kroner på å jobbe som guider, stakere og elvebåtførere for kongelige og rike sportsfiskere.
–Det her med kjennskap til lakseplassene oppover elva og hvordan elva fungerer, det er noe du ikke kan lese deg til på høyskolen eller universitet. Dette er kunnskap som vanligvis har gått i arv fra far til sønn gjennom mange generasjoner. For eksempel at en vet at når elva er to fots vannstand, så er det litt for mye vann i Øvre-Sorisniva til å fiske der, men når en kommer ned på en fot så er det en veldig gunstig plass å fiske på. Og slike eksempler er det på veldig mange plasser opp igjennom elva. Dette er ting som må erfares. En må ha lokalkunnskap om hver enkelt fiskeplass for å vite hvor en skal fiske ved de ulike vannstandene. Og denne kunnskapen har gått og går fortsatt i arv, sier han engasjert

Sønnen har rekorden
Selv lærte han fiske av sin far, og han var ikke gamle karen da han første gang ble med i elvebåten. Han husker godt storlaksen på 13.5kg som han dro inn da han var ni år.  Etter dette har ikke Kyrre fått noen storlaks som det er verdt å skryte offentlig om, bortsett fra en rugg på rundt 20 kg som han innrømmer ble hentet inn på ulovlig vis i sine ungdomsdager. Han drømmer fortsatt om å hente inn storlaksen som kan gå inn i offisiell statistikk, men inntil videre må han se seg slått av sin egen sønn som halte inn en storlaks på 17. 2 kg i Hesja da han bare var ni år gammel.
–Det var et stort øyeblikk, både for meg og for han. I tillegg satt min far ved årene den dagen. Tre generasjoner var med på det, forteller Wisløff. For han har det vært viktig å dele kunnskapene om elvefisket videre.
–Det er på den måten det har fungert i vår fa  milie, og det gjelder nok veldig mange andre familier her i Alta også, sier han. Kyrre tror at sønnen Vegard også kommer til å dele fiskeinteressen med sine barn igjen.
–Storlaksen han fikk da han var ni år var nok en opplevelse som har bitt seg fast i han, og det tror jeg nok han vil gi videre, sier han.

Drømmer om Vähäniva og Parilla
Selv har han ikke telling på hvor mye tid han har brukt i elva, enten med stanga eller årene i hendene.

–Det er vanskelig å si. Det varierer veldig. Selv om jeg bor ved elvebredden så har jeg ikke noe mer tilgang på fiske enn andre. Men fordelen er jo at jeg har veldig kort vei, og under det frie fisket i ukene før St. Hans, så er det jo kanskje lettere for meg å bare tusle ned til elva for å fiske når det høver. Da har jeg jo kort vei fra kjøkkenbenken til elvebåten. På den måten behøver jeg ikke mye tid på å reise til og fra elva, sier han.
Selv om Wisløff ikke fikk fiskedøgn gjennom laksekorttrekningen, var han derimot så heldig at han i år ble trukket ut til et godt fiskedøgn gjennom en ordning for de som har eiendommer og småbruk ved siden av elva. Gjennom det såkalte «kudøgnet» får han dermed fiske på favorittfiskeplassen sin Vähäniva/Parilla i Sandia til sommeren.
–Sandia er en av de virkelig flotte sonene. Jeg er veldig glad i naturen, og en finner ikke mange steder langs elva som er så vakre som der. Dette blir liksom årets ferie for meg. Da er det ikke bare fisket som er viktig, men også litt god mat og mye sjitprat, skratter Kyrre hjertelig mens han tester en fiskestang som noen skal selge under laksekorttrekninga. Kanskje det er denne stanga som skal gi han den storlaksen han drømmer om?

 

_________________

Fiskeplasser ved Altaelva

Utdrag fra boka «I storlaksens rike» og stedsnavnmateriale hos Kvensk stedsnavntjeneste (samt Irene Andreassens egne notater om de kvenske navnene i Altaelva.) Navna er fra øverst i Altaelva og nedover til elveoset.

Mustakoski (Svartfossen)
Yli-Törmännenä (Øvre Bakkenasen)
Haapalahti (Aspebukt)
Pahtaniemi (pahta= fjellvegg/brattheng, niemi= nes)
Pahtanielu (pahta= fjellvegg, nielu= svelg. Her smalner elva til et svelg)
Paanas (Kan komme fra nordfinsk paanne som er is som dannes i flere lag pga vann som renner over)
Sirppi (sirppi ’sigd’) Navn etter ei bukt som likner en sigd, en sirppi.
Kotaniemi ”Gammeneset”(kota ’gamme’, niemi ’nes’)
Väliniva (Mellomstryket/Mellomstrømmen)
Kaapu ~ Kaapunniska (Bratt foss. Navnet er utolket. Folk sier det er skrømt her, jf. Gabokjerringa.)
Kivikoski (Steinfossen)
Mustajoki Samisk: Čáhppesjohka, Svartelva
Vähäniva (vähä=liten, niva=stryk. På norsk kalles plassen Lillestrømmen)
Parila/Parilapahta (Parila er betegnelse på jernstativ for lysterild, mens pahta betyr berg)
Saarikoski (Holmfossen)
Vanha-Santia (Gammel-Sandia. Santia er utolket)
Santiankoski (Sandiafossen/Sandiastryket)
Mikkeli (Jf. Mikkelin paikka ’Mikkel sin plass’. Man sa navnet Mikkeli kom av Mikkelin paikka, dvs. Mikkeli er da ei slags forkorting)
Kilvonniska (Kilvonakken)
Kilvo (Navn på stor foss. Den folkelige forklaringa til navnet er at vannet renner så hurtig her at det liksom ”konkurrerer”, jf. finsk kilpa (: kilva-) ’konkurranse, kappestrid’ og samisk gilvu ’konkurranse, kappestrid’.) Det kan også være annen forklaring til navnet.
Pahtakoski (pahta=berg, koski=foss)
Köngäs ~ Könkänen (’fossefall’)
Viinankorva; ‘viina’ på finsk betyr ’brennevin’; navnet Viinankorva forklares folkelig med at «engelskmannen» har drukket mye brennevin her. Skrivemåten Viinankorva er vedtatt etter lov om stadnamn.
Kavala (kavala betyr ’listig, falsk’; navnet kommer av at stryket kan være farlig og vanskelig med elvebåt.)
Yli-Sorisniva og Ala-Sorisniva (Øvre-Sorisniva og Nedre-Sorisniva). Kommer fra «soristaa» som betyr «å bruse/suse» og niva=stryk.
Ylipato og Alapato (Øvre-Stengelsen yli=øvre, ala=nedre, pato=stengsel. Har med stengselsfiske å gjøre)
Pystyniva (‘pysty’ betyr ’bratt, rett’, niva betyr ‘stryk’, ALI: Brattstrømmen)
Kraanavirta (Granstrømmen, oppkalt etter oppsitter Ole Gran)
Pitkäsuanto – Langstilla (pitkä ‘lang’, suanto ‘stilleflytende parti i elv’.
Lammas/Lammassuvanto (lammas=sau, suanto= stilla)
Talonsaari (Husholmen/Finnholmen, nå heter plassen Haraldholmen etter Harald Isaksen)
Töllöfinranta (Tøllevstrand antakelig etter Tøllev Olsen)
Kivikoski («Steinfossen», nå heter plassen Forbygninga etter at det ble bygd en bru på stedet)
Heikinniva (Henrikstrømmen)
Pahtakorva (pahta=berg/fjellvegg, korva=strømvirvel/liten foss)
Vanhasija/Vanhapaikka (nå: Gammelplassen)
Ellilänsaari (Ellilaholmen: navn etter Ellila-familien + saari=holme)
Kröttenpaikka (nå: Grøttelandet, oppkalt etter Olaf Grøtte)
Patomella (pato=stengsel, mella=leir-/sandskråning)