Kvenene styrte Norge – i sagaene

 

Samejenta Snøfrid skal ha giftet seg med Harald Hårfagre. Men småkongene som Harald Hårfagre sanket sammen, var kvener.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
Denne saken ble publisert i Ruijan Kaiku nr 9 -2005

I august (2005) kom Norges 100-årsjubileumsboka Norge – et lite stykke verdenshistorie av Stian Bromark og Dag Hernbjørnsund (Cappelen). Der legger de stor vekt på det samiske innslaget i norsk historie og samejenta Snøfrid som Harald Hårfagre giftet seg med, noe som har ført til en del oppslag i avisene.

Mon tro om Harald Hårfagre hadde også kvenske koner? Det nemlig vrimler av kvener i Norges tidligere historie – i sagaene.
I følge sagaene var de stridige småkongene, som Harald Hårfagre tuftet sitt rike på til slutt, kvener. Tradisjonsmateriale fra Vestlandet forsterker sagaenes budskap.

Ruijan Kaiku ble en dag i oktober ringt opp av Julius Klemetsen fra Molde.
– Nå skal du høre noe! Den kvenske kongen Gor ligg begravd her like utenfor Molde. Du må komme!
– Hva i all verden!?
– Jo, han er begravd på øya Gossen med sin dronning. Gravhaugen, som heter Gorhaugen, er 60. meter i diameter, den er i Aukra kommune, forteller Klemetsen
Han forteller at folk på stedet har alltid visst om kongegraven, men ikke visst hva slags konge han var.
– Men at han ikke er norsk, det vet alle, sier Klemetsen.
Han forteller at øyas navn Gossen kommer av «Gors øy».
– Det står om kong Gor i Orkneysaga og Snorre. Heyerdahl har også skrevet om han. Broren hans er begravd i Sogn, sier Klemetsen som inviterer Ruijan Kaiku til å ta turen til Nordmøre for å se på haugen og høre på alle historiene.
Dette skal vi gjøre en vakker dag. Men først må vi se på hva sagaene sier om Gor.

Massevis om kvener i sagaene Kvenland er ofte nevnt i sagaene. I Egils saga (om Egil Skallagrimsom) er geografien til Kvenlandet særdeles godt beskrevet.
Den eldste omtalen om kvenene og Kvenland er likevel i Ottars beretning fra 890-tallet. Kvener, samer og nordmenn blir nevnt som folkegrupper som lever i nord.
I Egils saga finner vi fortellingen om Torolf Kveldulfsson, som er skattekrever for Harald Hårfagre, som får besøk av representanter for kvenkongen Faravid. Dette skjer i slutten av 800 eller litt ut på 900-tallet. Faravid ber Harald om hjelp fordi karelerne truer kvenene fra øst. Hjelpen ble -bevilget: I følge sagaen gikk Faravid og Torolf to ganger sammen i felttog mot karelerne og slo dem og høstet store rikdommer.

Det var altså et nært samvirke mellom norske og kvenske interesse. Dette er noe mange finske historieforskere – blant annet Kyosti Julku og Jouko Vahtola – har påpekt i flere anledninger: Kvenene var et kjent folkeslag alle rede i vikingtiden, og de hadde sin egen samfunnsorganisasjon.

Kvenske kongesønner fant Norge

I følge sagaene styrte kvenene ikke bare i det området som var kjent som Kvenland. I Orknøyingenes saga, allerede i de første kapitlene kan vi lese at de første kongene i Norge var kvener.

Omtalen av kvener er i begynnelsen av sagaen, i kapitlene 1-3.

Første kapittel heter «Da Norge ble funnet». Den starter med skildring av hvor Kvenland er og om kvenkongen Fornjot og hans barn. Så forsvinner datteren Goi og to av sønnene drar ut for å lete etter henne. Sønnene heter Nor og Gor. Deres reise skildres i detalj, med stedsangivelser langs reisen.

Det er disse brødrene som «finner Norge». De liker seg så godt at de deler området seg i mellom. Nor fikk innlandet og kalte sitt rike for Norge, mens Gor fikk øyene og kysten og ble kalt «sjøkonge». Deres sønner fikk deler av riket, og slik ble landet delt opp i mange småriker.

Mørejarlene var kvener

I Orknøyingenes saga får vi videre lese om Gor sin etterslekt. Via sønnen Heitigår det så en direkte linje til Ragnvald Mørejarl som er velkjent som Harald Hårfagres viktigste støttespiller under samlingen av Norge til ett rike i slutten av 800-tallet. Kan Ragnvald ha presentert kvenske koneemner til Harald?

Ragnvald Mørejarl og Harald hadde nære forbindelser. Ragnvald Mørejarl fikk Orknøyene i gave fra Harald Hårfagre. Dette var en trøstegave fordi en av Ragnvalds sønner hadde falt i strid for kongen.
Ragnvald Mørejarl ble stamfar til alle jarlene som hersket på Orknøyene i ubrutt rekke til 1200-tallet, altså i flere hundre år. Ifølge Orknøysagaen stammer altså denne store jarleslekten fra kvenkongen Fornjot samtidig som det var Fornjots sønner som «fant» Norge og underla det som et delt rike, et rike som ble splittet opp på deres kvenske undersåtter, før altså Harald Hårfagre fikk samlet det igjen.

«Kvengutt erobreren»

Den kvenske ekspansjonen sluttet ikke på Orkneyøyene heller. Gors sønn Gange-Rolf slo seg ned i Normandie og ble stamfar til de normanniske hertugene. En av disse hertugene hette Vilhelm av Normandie. Han ble kjent som Vilhelm Erobreren, som slo den engelske kong Harold i kampen i Hastings i 1066 – og ble engelsk konge. Engelskmenn er stolte av å kunne fortelle at ingen har klart slå dem på eget jord etter dette. Selvfølgelig ikke: De hadde jo fått kvenske kjempere på deres side.

Les mer om kvenkongene her: