Var debattfeltet til NRK nok til å kjøre Ruijan Kaiku-journalist Heidi Nilima Monsen rett i identitetskrise? (Illustrasjon med screenshots av kommentarfelt om kvener på NRK Sápmi)
I følge visse kommentarfelt lever jeg tydeligvis på en livsløgn. Jeg kan ikke være kvensk, for kvener finnes nemlig ikke.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
«Det finnes ikke kvener! Folk som kom fra Finland til Norge var enten samer eller finlendere. Ordet kven er historieforfalskning, dessverre»
Kommentarfeltet tilhørende en gladsak og en podcast på NRK Sápmi nærmest glefset etter meg en søndag morgen tidlig i januar. I mot meg strømmet en eim av det man kan kalle nett-trolling, utdaterte holdninger og ren kunnskapsløshet om kvener og kvensk språk, kultur og historie.
«Kvenene finnes ikke».
«Kvener er jo finske flyktninger».
«Du er ikke kven, men etterkommer av finske innvandrere»
I kommentarfeltet kunne jeg lese at jeg som kven ikke finnes, selv om slektstreet mitt tydelig viser at mine formødre og forfedre fra både svensk og finsk side av Tornedalen ble registrert som kvener da de bosatte seg ved Altafjorden på 1700-tallet. Altså før grensene ble satt. Ikke skal de ha vært flyktninger så vidt jeg vet. De søkte bare etter et bedre liv for seg og sine.
«Kvener er ikke et eget folkeslag»
I 1998 ble kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge. Det vil si at kvenene selv og andre (deriblant staten Norge) anser kvener som en egen folkegruppe. Derimot er det ikke alle, av de som kan, som har valgt å definere seg som kvener. Noen kaller seg norskfinner eller finskættede, og enkelte tar også avstand fra kven-begrepet og minoritetsstatusen. Andre lever uten behov for å kjenne til sin bakgrunn eller ta tilbake språket og kulturen. Og det er helt greit. Man må ikke være kvener dersom man ikke vil. Ingen skal tvinges til å være kven.
«Kvensk er bare en finsk dialekt»
I 2005 ble kvensk anerkjent som et eget språk i Norge, og før dette hadde man en lang diskusjon om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget språk eller en dialekt av finsk. Det var flere forhold som ble lagt til grunn da kvensk ble anerkjent som et eget språk, deriblant at kvensk snakkes utenfor Finlands grenser og at språket har en lang historie utenfor det som nå er Finland. I tillegg har riksfinsk og kvensk utviklet seg i forskjellige retninger, samt at en finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre.
«Liker ikke denne kvenifiseringa noen har satt i gang»
Jeg smaker litt på ordet kvenifisering og føler et stikk i samvittigheten. Driver jeg selv på med såkalt kvenifisering gjennom jobben min som journalist? Jeg skriver hele tiden om både kvensk språk, kultur og politikk, og via Ruijan Radio har jeg til og med «adoptert» både Bilal, KEiiNO, Elin Kaaven og Per Sundnes som kjendiskvener. Dog var det ment med glimt i øyet, men likevel. Kanskje noen vil se på det som ren kvenifisering.
«Vi blir jo ikke mindre samisk eller kvensk om vi har litt norsk, finsk, svensk eller russisk blod i årene»
Heldigvis er det håp. I kommentarer hevet både kvener og samer sin stemme og forklarte hva kvener er, samt argumenterte for kvenenes eksistens. Det er jo også en kjensgjerning at mange samer har kvenske aner og at mange kvener også har samiske aner. Heldigvis er jeg såpass trygg i min kvenske og samiske identitet at jeg i stedet for å gråte heller begynte å le av mye av det som kom fram i kommentarfeltet. For noen av teoriene var jo unektelig lattervekkende. Samtidig er kunnskapsløsheten ganske skremmende.
Ruijan Kaiku-journalist Heidi Nilima Monsen.
