En folkehelseundersøkelse viser framtidstro for kvensk språk (Skjermdump/faksimile: Folkehelseinstituttet)

 

To av tre samer/kvener/norskfinner har tro på at språket deres blir like mye eller mer brukt om ti år. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Dette viser en rapport om samisk og kvensk/norskfinsk folkehelse.

– At det finnes så stor positivitet rundt språkene gleder meg. Språket spiller en stor rolle i folks liv og kan både være med å styrke identitet og selvfølelse, uttaler fylkesråd Anne Toril Eriksen Balto (Sp) i en pressemelding.

Multietnisk folkehelse

Undersøkelsen ble gjennomført i fjor, og rapporten er utgitt av Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet på oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommunen.

– Vi ønsket å få mer kunnskap om den multietniske befolkningen i vår region som en del av fylkeskommunens folkehelseansvar, sier Eriksen Balto, og legger til at funnene i undersøkelsen er med på å styrke tidligere forskningsresultater, og kan bidra til at en utvikler mer målrettede tiltak.

22 000 innbyggere deltok i undersøkelsen, og av disse ble over 5 600 deltakere definert som samisk/kvensk/norskfinsk ved at de hadde krysset av for samisk eller kvensk/norskfinsk på minst ett av elleve spørsmål om hjemmespråk, etnisk bakgrunn eller hva de selv regner seg som.

1800 personer svarte at de regnet seg som kven eller norskfinsk, mens 1363 svarte at de hadde både samisk og kvensk/norskfinsk etnisitet. Den største prosentandelen av de som regner seg som kvensk og norskfinsk hørte til i Øst-Finnmark og Nord-Troms, mens i Indre Finnmark er det en andel på 18.5% som betegner seg som både samisk og kvensk og 8,8% som anser seg som kvensk/norskfinsk. 

– Fylkeskommunen er veldig fornøyd med deltakelsen da det gir et godt og pålitelig resultat, sier fylkesråden.

Stor tro på språket

Deltakerne i undersøkelsen svarte på ulike spørsmål om kultur og språk, levekår, tilhørighet, helse, helserelatert atferd, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, utdanning og diskriminering. Av svarene framkom det at to av tre samer/kvener/norskfinner hadde tro på at språket deres ville blir brukt like mye eller mer om ti år.

Totalt oppgav 1230 personer at de snakker samisk og/eller kvensk/norskfinsk hjemme. Her er det 252 personer som har svart at de har kvensk eller norskfinsk som hjemmespråk, og 13 deltakere oppgir at de snakker kvensk eller norskfinsk med sine barn.

På spørsmål om hvorvidt deltakerne snakket mer kvensk i oppveksten enn i dag, mente hele 82.5% at de snakket mer kvensk nå.

Kjente ikke til sin kvenske bakgrunn

På spørsmål om hvor godt deltakerne kjente til sin kvenske bakgrunn i oppveksten, svarte 37.9% av de som regnet seg som kvener at de var helt enige i påstanden om at de visste lite om sin etniske bakgrunn da de vokste opp. På en annen side mente 17.5% at de hadde god kjennskap til sin kvenske bakgrunn i oppveksten. Videre svarte 60% at de ikke brydde seg noe særlig om sin kvenske/norskfinske bakgrunn da de vokste opp, og 67% av kvenene svarte at den etniske tilhørigheten ikke var noe de tenkte over i oppveksten. Til sammenligning svarte 5.7% at de hadde tenkt mye på sin kvenske bakgrunn i sine yngre dager.

Det ble også undersøkt hvorvidt kvenene kjente seg igjen i påstanden at det kvenske var en naturlig del av livet i oppveksten. Her svarte halvparten at de var uenige, mens rundt 20% mente at det kvenske hadde hatt en naturlig plass.

Videre svarte 18,4% at de hadde vært svært stolt over sin kvenske bakgrunn da de vokste opp, mens 31% svarte at de kjente seg noe igjen i påstanden tilknyttet kvensk stolthet. 33.8% kjente seg ikke igjen i dette.